For å gjennomføre utviklingsprosjekter i skolen er det viktig å gi rom og tid til samarbeid, viser forskning. Da må lærerne være på skolen samtidig.

Alt for mange elever fullfører ikke videregående skole. Ny GIV har som mål å redusere frafallet. I forbindelse med prosjektet ble det ansatt prosjektledere, som skulle arrangere aktiviteter som skulle bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Maria Røhnebæk og Tonje Lauritzen, forskere ved Østlandsforskning, identifiserte raskt tid og rom for samarbeid som en utfordring for å gjennomføre prosjektet.

– Det å få samarbeid krever tid, rom og møteplasser. Under intervjuene vi gjennomførte kom det frem at tid er en flaskehals når det gjaldt kunnskapsdeling mellom lærere. Videre ble lang avspaseringstid på sommeren sett som en utfordring når det gjaldt videreføring av sommeraktiviteter, sier Lauritzen til KS.

Professor i utdanningsledelse ved NTNU, Eirik J. Irgens, mener det ultimate mål er skoler som lærer. Rektorer og lærere må lære av hverandre for å gi elevene den beste plattformen for læring. Det krever en systematikk for å ta vare på kunnskap slik at den blir tilgjengelig for hele organisasjonen. At lærerne spiller på lag med hverandre.

Når hele profesjoner utvikler en felles kultur, snakker med samme språk og deler erfaringer gir det ikke bare høyere trivsel blant lærerne. Elevene presterer også bedre. Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektiv organisering og elevers læring.

OECD har pekt på at en stor utfordring i norsk skole er de store forskjellene internt på skolen. Det betyr at det er et stort potensial for å forbedre undervisningen ved at lærere lærer av hverandre. De skolene som har best fremgang og som benytter seg best av ny kunnskap er de som har etablert gode kollektive prosesser.

KS vil legge til rette for «profesjonelle læringsfellesskap», der både skoleledelse, lærere og andre ansatte jobber ut fra felles mål og til beste for elevene.

En betingelse for å få dette til er at det er fastsatt tid til samarbeid i rutiner og praksis på skolen.

Til tross for at skoleforskningen er entydig på at samarbeid gir bedre skoler, viser OECD-rapporten TALIS at mange lærere jobber i ensomhet.

Over halvparten av de spurte sier at de sjelden eller aldri samarbeider med sine kollegaer, kun en tredel observerer andres undervisning.

Rapporten bekrefter også skoleforskningens funn om at lærere trives bedre på skoler med godt etablerte samarbeidskulturer.

TALIS er basert på spørreundersøkelser med over 100.000 lærere fra mer enn 34 land.

På Utdanningsdirektoratets sider står følgende: «Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes». Gode enkeltlærere er ikke nok! Lærere må ha tilstrekkelig fellestid til å kunne ta ansvar for undervisningen i fellesskap.

Utgangspunktet for en ny arbeidstidsavtale for lærerne var nettopp å legge til rette for å bygge en kultur for samarbeid og kunnskapsdeling i skolen. Videreutdanning for lærere har fått et velfortjent løft, men det er viktig at skolelederne kan sørge for at den nye kunnskapen kommer til nytte for hele skolen.

En kan få inntrykk av at KS ønsker seg rigide ordninger og detaljstyring ovenfra, men det er det motsatte som er tilfellet! Vi er opptatt av å gi rom for ledelse, lokale løsninger og et godt samarbeid, i tråd med skoleforskeres anbefalinger. Skoler med god ledelse og lærere som samarbeider skaper trivsel og gir gode resultater.

Utdanningsdirektoratets hjemmesider.

Andy Hargreaves, Vivian Robinson, Michael Fullan.

Irgens, Eirik J. Powerpoint. Skolebasert kompetanseutvikling – hvordan kan skoler – og ikke bare enkeltlærere – lære?

The OECD Teaching and Learning International Survey – 2013 Results.

Gemnini.no: Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF Røhnebæk, Lauritzen og Andersen, FoU.