Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Én elektronisk melding erstatter fem skjemaer som arbeidsgiverne og andre opplysningspliktige leverer i dag, og den skal sendes til de tre etatene samtidig. Ikke bare blir rapporteringen enklere – tallene vil også gi grunnlag for mer og bedre statistikk.

Ideen om en felles innrapportering dukket opp tidlig på 2000-tallet. Tanken var å samordne levering av data om lønn, skatt og ansatte til det offentlige, og knytte det til arbeidsgivers rutiner for avlønning og regnskapsføring. I det videre arbeidet med denne løsningen ble Skattedirektoratet, NAV og Statistisk sentralbyrå likeverdige partnere, og det såkalte EDAG-prosjektet var et faktum i 2009.

EDAG-prosjektet har som oppgave å utforme a-ordningen. EDAG står for elektronisk dialog med arbeidsgiver.

A-opplysningsloven er lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysninger med mer, vedtatt i 2012.

A-ordningen ivaretar den praktiske anvendelsen av a-opplysningsloven, som systemløsning og forvaltning av ordningen.

A-meldingen er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som skal samles inn om skattetrekk, ansatte og lønn.

Opplysningspliktig er den som rapporterer, for eksempel en arbeidsgiver.

Etatenes fellesforvaltning er forvaltningsorganet som skal stå for drift og forvaltning av a-ordningen fra 2015.

Fra 1. januar 2015 innføres a-ordningen, en digital, samordnet innrapportering av inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra opplysningspliktige til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Et viktig formål er å forenkle arbeidsgivers rapportering ved å fjerne dobbeltrapportering til flere etater.

Alle som leverer noen av disse opp­gavene/skjemaene i dag, skal fra 1. januar 2015 levere a-meldingen, med frist den 5. i påfølgende måned. Hvis fristen faller på en helligdag, flyttes den til påfølgende virkedag.

Ordningen med forenklet oppgjørsordning videreføres i a-ordningen ved at det lages en forenklet a-melding.

All rapportering skal foregå elektro­nisk, enten gjennom et lønnssystem eller ved manuell registrering i Altinn.

De fleste lønns- og personalsystemer vil ha en løsning som gjør at arbeidsgiveren kan sende inn a-meldingen direkte gjennom lønnssystemet, samtidig med den ordinære lønnskjøring­en. Dette er den enkleste måten å rapportere på.

Opplysningspliktige som ikke leverer a-meldingen gjennom lønnssystem, må registrere a-meldingen manuelt i Altinn.

Mer informasjon om a-ordningen.

På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informa­sjon om a-ordningen, blant annet om hva arbeidsgivere og andre opplysningspliktige må gjøre for å forberede seg i løpet av 2014. I tillegg gis det informasjon om hvordan a-meldingen kan leveres, om prøvedriften i 2014, veiledning for opplysningspliktige og mye mer.

Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, i stedet for flere ulike kilder som i dag. Dette vil ha en positiv effekt på lønns- og sysselsettingsstatistikken, samt en rekke andre statistikker i SSB, som for eksempel helsestatistikk, sykefraværsstatistikk og nasjonalregnskapet.

Her ser vi nærmere på hva a-ordningen betyr for arbeidsgiverne, og hvilke effekter den vil ha for statistikker i SSB, særlig for lønns- og sysselsettingsstatistikken. Vi omtaler også kort hva a-ordningen betyr for NAV og Skatte-etaten, samt prøvedriften i 2014.

I a-meldingen skal arbeidsgiveren hver måned gi opplysninger om alle aktive arbeidsforhold, for eksempel ansettelsesdato, arbeidstid og yrke. I tillegg skal det gis informasjon om alle ytelser arbeidstakeren mottar, det vil si kontantlønn, naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelser. Eksempel på sistnevnte kan være dekning av utgifter til kost, losji eller bil. Også fradrag, for eksempel fagforeningskontingent, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal rapporteres.

I dag rapporterer arbeidsgiverne til en viss grad den samme informasjonen til de tre etatene, men til ulike frister og gjennom ulike kanaler. Fra 2015 vil de sende én månedlig elektronisk melding innen den 5. i påfølgende måned og via én kanal, til de tre etatene samtidig.

Tanken er at innsending av a-meldingen skal være en del av arbeidsprosessen ved månedlige lønnsutbetalinger. Har arbeidsgiveren flere utbetalingsdatoer i løpet av måneden, er det mulig å rapportere ved hver utbetaling dersom man ønsker det.

I dag kan det bli en del skippertak når lønns- og trekkoppgaver skal skrives ut og årsrapporter leveres. Med a-ordningen blir det nødvendig å være à jour hver måned. Dette sikrer en enklere og mer effektiv kontroll med hva som er oversendt av informasjon til det offentlige.

I dag kan arbeidsgivere velge flere måter å rapportere til det offentlige. De fem skjemaene sendes enten fra lønnssystem, på CD, ved manuell registrering i Altinn eller på papir. Om lag 7 prosent av arbeidsgiverne leverer i dag oppgave for lønnsstatistikk på papir .

Så mye som 33 prosent av privatpersonene som utbetaler lønn, og 73 prosent av veldedige eller allmennyttige organisasjoner, leverer opplysningene på papir. Papirskjema brukes til forskjellige formål, fra lønnsstatistikk til terminoppgaver.

En viktig forenkling vil være å komme over på elektronisk rapportering. I EDAG-prosjektet har man i lang tid samarbeidet tett med leverandørene av lønns- og personalsystemer.

Arbeidsgiverne får færre spørsmål ….

… og innsyn i hva som er rapportert.

Hva brukes opplysningene til?