 |
Kilde: wwf For hvert år blir det mindre havis i Arktiske strøk. > WWF-Canon Sylvia RUBLI På trykk i Fiskeribladet Fiskaren 7. november 2008 EU-parlamentet vedtok for en måned siden en resolusjon hvor de folkevalgte går inn for at det skal utarbeides en ny, internasjonal traktat om Arktis. EU begrunner behovet for et nytt regelverk med at sårbare arter og økosystemer i Arktis trenger beskyttelse mot dagens og fremtidens aktiviteter. I vedtaket sier parlamentet "ingen hadde trodd at disse farvannene noensinne ville bli tilgjengelige for verken sjøtransport eller kommersiell næringsvirksomhet". Ismeltingen åpner et nytt havområde og med det muligheter for aktivitet og næringsvirksomhet i en del av verden som hittil har vært effektivt stengt for all annen ferdsel enn ekstreme ekspedisjoner. Skipsfart, leting eller petroleumsressurser og fiskeriaktiviteter kan ligge nært i fremtida. Dette er aktiviteter som ved manglende regulering raskt kan få enorme negative konsekvenser på sårbare økosystemer og arter i Arktis. Disse er allerede under hardt press fra tidligere tiders og stadig pågående overfiske, forurensning og nå også klimaendringer. Vedtaket er et innspill til EU-kommisjonens arbeid med en ny strategi for nordområdene, og det første notatet fra kommisjonen er ventet allerede om et par uker. Parlamentets vedtak hadde et massivt flertall bak seg med 597 mot 23 stemmer. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte umiddelbart etterpå at vedtaket "er i strid med norske interesser" og påpeker videre at Arktis ikke er et rettsløst område. Havrettstraktaten er en god ramme for forvaltning, men slik den hittil er blitt brukt gir den på ingen måte beskyttelse for det sårbare miljøet i nord. Havområder rundt i verden er beviset på at dagens havrettstraktat ikke er tilstrekklig. Overfiske, forurensing, introduserte arter og klimaendringer er i ferd med å endre marine økosystemer for alltid. Dagens havrettstraktat omhandler ikke de enorme utfordringene Arktiske farvann nå står overfor. Havretten gir en viss beskyttelse for miljø i alle havområder, uten at det på noen måte er skreddersydde regler tilpasset særlig miljøfølsomme områder eller ekstreme forhold. Og polhavet er ekstremt med islagte farvann, spesielle lys- og temperaturforhold, store dyp og lite tilgjenglighet. EU påpeker at arktiske farvann i dag ikke er forvaltet av noen spesifiserte multilaterale normer eller regler og derfor trenger skreddersydde forvaltningsordninger som tar hensyn til havområdets spesielle utfordringer og sårbarhet. Det finnes et utvalg generelle internasjonale regler innenfor havretten som også gjelder i arktiske farvann, og noen forvaltningsordninger. Størsteparten av arktiske farvann hører innunder en av de fem kyststatenes økonomiske sone. Likevel er det områder som er internasjonalt farvann, eller hvor suvereniteten er uavklart. Nasjonale miljøregler i kyststatenes farvann er fragmenterte og tilfeldige og til dels dårlig gjennomført. Dessuten er det store hull i havretten som tillater at kyststater ikke implementerer hele regelverket, og det er i hovedsak flaggstater som har ansvaret for hvordan fartøy er utrustet og opererer. USA har ennå ikke ratifisert havrettstraktaten. Dagens eksisterende rammeverk for samarbeid om arktiske problemstillinger er ikke bindende - kun frivillige avtaler og såkalt "soft laws". Eksempler er den arktiske miljøstrategien, (AEPS), Arktisk råd og de frivillige polare retningslinjer for skip som operereri islagte farvann. Arktisk råd er ikke et forvaltningsorgan, og gir ingen bindende krav til medlemslandene. Internasjonale regler som sikrer arter og økosystemer i Arktis må raskt på plass, og helst før omfattende skipstrafikk og fiskeriaktivitet starter opp. Regelverket må regulere hvor aktivitet som skipstrafikk og fiskeri kan foregå, og hvor det bør legges strenge restriksjoner. I tillegg må det komme operasjonelle krav som sikrer at alle fartøy er i teknisk sta nd til å ferdes i slike ekstreme områder. Dagens fiskeriorganisasjoner i Arktis er ikke i nærheten av å kunne takle de konfliktene som vil komme når fiskebestander begynner å bevege og endre seg i stor skala. NAFO og NEAFC har flere ganger bevist sin egen udugelighet som fiskeriorganisasjoner når det gjelder å ivareta fiskebestander og bidra til å løse konflikter mellom kyststater. Det er ingen tvil om at fiskebestander i Arktis ikke har nødvendig beskyttelse under dagens forvaltningsregimer. Også den felles norsk-russiske fiskerikommisjonen vil etter hvert komme under et press for å slippe andre aktører til. Det haster å få på plass bindende regler i Arktis. Polhavet kan være isfritt sommerstid allerede i 2013. Derfor er EU-parlamentets vedtak så kjærkomment og viktig. Den norske holdningen om at resten av verden skal holde fingrene vekk fra Arktis vil nok etter hvert møte mindre og mindre forståelse. La oss håpe EUs interesse for Arktis ikke stilner hen. Kilde: wwf
|
