 |
Kilde: universitetsavisa Anniken Huitfeldt noterte ivrig da hun onsdag besøkte Psykologisk institutt. - Forskning og akademia har en mye viktigere rolle for politikken i dag enn tidligere, konstaterte hun. Psykologisk institutt og RBUP la onsdag fram foreløpige resultater fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim (TTiT) for barneminister Anniken Huitfeldt og fylkesordfører Tore Sandvik. Huitfeldt satte stor pris på å bli invitert i en tidlig dialog om hvilken betydning prosjektet kan ha for Barne- og likestillingsdepartementet. Tidlig intervensjon - Hvordan kan vi best fange opp barn som har eller vil få psykiske lidelser, innledet professor og prosjektleder Lars Wichstrøm. Og her er det mange faktorer å ta hensyn til. - For eksempel må vi se på hvordan rus påvirker samspillet mellom foreldre og barn, og da snakker jeg ikke bare om tungt rusmisbruk, men også mer moderate mengder av alkohol, og hvordan det påvirker barns utvikling. - Det er et faktum at barn av skilte foreldre sliter mer enn andre, men vi vet ikke hva som gjør det. Er det at ene forelderen flytter, eller er det kranglingen i forkant av skilsmissen? Dette er eksempler på ting vi kan finne ut mer av i prosjektet. Blir alt bare verre? - Tja, nei, mente førsteamanuensis ved RBUP, Turid Suzanne Berg-Nielsen. - Vi er blitt flinkere til å identifisere psykiske lidelser hos barn, opplyste hun, men ville ikke krisemaksimere ettersom økt registrering ikke nødvendigvis betyr økt forekomst. På noen områder er det likevel grunn til bekymring. - Det kan se ut som om unger blir deprimerte tidligere, og at antall adferdsforstyrrelser øker. Vi vet også at barn ruser seg tidligere. Det er ikke blitt mye verre, men vi må uansett spørre oss selv hva vi kan gjøre med det. Når WHO estimerer at depresjon vil være på førsteplass på listen over belastende lidelser innen år 2020, så må vi spørre hvorfor det er så mange i velferdssamfunnet som er deprimerte. FAKTA Prosjektet Tidlig trygg i Trondheim skal kartlegge psykiske vansker hos førskolebarn og finne gode strategier for forebygging. Prosjektet er forankret ved Psykologisk institutt og er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet startet opp i 2006, og er nå midt i første datainnsamling. Tidlig identifisering er ikke stempling I mediedebatten om psykiske vansker hos barn har det fra flere hold blitt uttrykt bekymring om stempling og stigmatisering. Berg-Nielsen gikk i rette med denne oppfatningen. - Tidlig identifisering av psykiske vansker er ikke stempling. Det er forebygging. Hvis en førskolelærer vet at et barn strever hjemme, så er det ikke stempling å ta tak i problemet, mente hun. Et populært tema er hvor mye av menneskets adferd som kan tilskrives gener. - Gener som skaper sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser finnes hos en tredjedel av befolkningen, men det er jo ikke en tredjedel av befolkningen som har psykiske lidelser, poengterte Berg-Nielsen for å demonstrere at gener ikke kan forklare alt. - Tidlige miljøfaktorer er avgjørende for hvilke gener som kommer til uttrykk. Tidlig tilknytning i foreldre-barn-relasjonen er av stor betydning, men skyldes i liten grad genetisk overføring. Sårbar eller sensitiv? Det tidlige samspillet mellom foreldre og barn er i det hele tatt en svært viktig faktor for barn og unges psykiske helse, og barn som har en trygg tilknytning i bunn vil være bedre rustet til å takle motgang senere i livet. Det er også verdt å se nærmere på om de barn vi omtaler som sårbare, kanskje bare er mer sensitive eller mottakelige. Det viser seg nemlig at barn med genetisk betinget sårbarhet er de som profiterer mest på tiltak, og fungerer da bedre enn ikke-sårbare barn, mente forskerne i prosjektet. - Kanskje vi er for negative når vi snakker om sårbare barn. Skulle vi heller snakke om sensitive barn? De er mest mottakelige for negative impulser, men også for positive impulser, bemerker Berg-Nielsen. At trygghet er bra, er vel ingen overraskelse, men hvordan skaper vi best denne tryggheten? Doktorgradsstipendiat Elisabeth Solheim forsker på hvordan den daglige omsorgen utenfor hjemmet påvirker tilknytningen mellom barn og foreldre. - Forskning fra USA tyder på at det å være mye i barnehage tidlig, kan skape utrygg tilknytning til foreldrene, men det er mange andre forhold som spiller inn. Hvis man for eksempel er litt i barnehage, litt hos dagmamma, og samtidig skifter barnehage, så korrelerer det med utrygg tilknytning til mor, vel å merke hvis mor er lite sensitiv. Barn kan allikevel utmerket godt danne trygge tilknytningsrelasjoner til andre omsorgsgivere enn sine foreldre, påpekte Solheim. - Trygg tilknytning er mer sannsynlig til dagmamma eller i små barnehagegrupper. I større barnehagegrupper det dette vanskeligere. På tilhørerbenken noterte barneminister Anniken Huitfeldt ivrig, og overfor Universitetsavisa er hun klar på at vitenskapen har en viktig rolle i politikken. - Hvis du ser på gamle stortingsmeldinger, så var de ofte basert på brev fra enkeltpersoner. I dag bygger stortingsmeldingene i mye større grad på forskning, og er fylt opp med fotnoter om det vitenskapelige fundamentet. Så forskning og akademia har en mye viktigere rolle for politikken i dag, både for politiske beslutninger som blir tatt og stortingsmeldingene. - Så det som blir lagt fram av RBUP i dag og fremover, vil ha betydning for departementet? - Ja. Det er viktig å legge vekt på et mangfoldig fagmiljø, ikke bare i Oslo, det er viktig å komme seg ut i andre deler av landet også. At vi har ulike tradisjoner i ulike deler av landet er viktig for å ha en levende fagdebatt. Kilde: universitetsavisa
|
