 |
|
11 tiltak for bedre karakterer
Kilde: trysil.kommune Rektor Erik Lundberg hadde med seg ei pakke med 11 tiltak for å bedre karakterene og læringsmiljøet på Trysil ungdomsskole da han møtte i kommunestyret 28. oktober 2008. Et enstemmig kommunestyre ba i forbindelse med behandlinga av kvartalsrapporten for andre kvartal om at rådmannen skulle gjøre rede for hvordan en skal oppnå bedre resultater på ungdomsskolen på sikt. Bakgrunnen var at Trysil kommunestyre var bekymret over det ordføreren kalte foruroligende lave karakterer i norsk, engelsk og matematikk for avgangselevene ved Trysil ungdomsskole. Rådmannen hadde bedt rektoren på ungdomsskolen om å svare på utfordringa fra kommunestyret. Rektor Erik Lundberg tok for seg forholdet skole-elev, elev-lærer, foreldre-skole, barneskole-ungdomsskole og elev-elev. Målsettinga er felles og klar: Trysil ungdomsskole skal sørge for best mulig læringsutbytte. Karakterene Rektor slo fast at han ikke var fornøyd med eksamenskarakterne sist vår da gjennomsnittet ble 2,59 i matematikk, 2,06 i norsk og 3,22 i engelsk. - Jeg ønsker ikke å bortforklare faktum, men et lite materiale gir store utslag på statistikken. Tidligere rådet PP-tjenesten noen elever til å ikke gå opp til eksamen med karakter. Nå oppfordres de fleste til å gå opp med karakterer. For eksempel gikk 27 elever opp i engelsk. Tre leverte blankt og fikk 1. Hadde ikke de gått opp, ville snittet vært 3,50, og det er i overkant av landsgjennomsnittet, sa Lundberg og la til at ingen hadde etterspurt muntlig-karakterene. - 80 elever gikk opp til muntlig eksamen. Snittet ble 4,1, og det er til å leve med, sa han. Grunnleggende Lundberg ramset opp en rekke forutsetninger for at læring skal finne sted: Lærere som kan faget, nok kvalifiserte vikarer, god relasjon mellom elev og lærer, arbeidsro, god utnyttelse av undervisningstid, motiverte elever som arbeider systematisk, foreldre som støtter elevene i leksearbeid og at skolen har nødvendig utstyr. Kortsiktig Ungdomsskolen har satt opp sju kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen. Ett av hovedsatsingsområdene er klasseledelse som ifølge Lundberg er ett av grunnfundamentene for kvalitet i skolen. Ett annet hovedsatsingsområde er relasjonsbygging mellom lærer og elev. På personalsamlinga i høst gikk lærerne på kurs i nettopp det. Prioritering Lundberg merker et stadig press om å ta inn nye elementer i skoledagen, og det går utover kjerneundervisningen. - Derfor prioriterer vi strengere og sier nei til mye. For eksempel har vi i samarbeid med FAU kuttet ut ekstra fysisk aktivitet utover kroppsøvingstimene, sa han. Faglig utvikling Dessuten skal kontaktlærerne ha minst to samtaler med foresatte per skoleår i tillegg til utviklingssamtalene. I tillegg skal dialog og rapportering mellom skole og foresatte om elevens faglige utvikling skal kvalitetssikres. Ungdomsskolen har fått midler til å tilsette to vikarer i 30 % stillinger slik at man har kvalifiserte folk å sette inn ved behov i langt større grad enn i dag. Og lærerkollegiet skal ha en kritisk gjennomgang av om oppkjøringa til skriftlig eksamen er bra nok. Engelsk Ett av de fire langsiktige tiltakene handler om å øke kompetansen i engelsk. Nasjonale prøver for 8. trinn høsten 2007 ga lavere resultater i engelsk enn i lesing og regning. Ei arbeidsgruppe har ifølge Lundberg kartlagt alle skolene i Trysil og så langt avdekket at mange engelsklærere mangler formell fordypning i faget. Psykisk helse Av fem ansatte i Trysil kommune som videreutdanner seg innen psykisk helse, arbeider en på ungdomsskolen og en på Innbygda skole. Lundberg sa at man ville utnytte den nye kompetansen i hele skoleverket. De to skal i sin avsluttende prosjektoppgave lage en plan for arbeidet i skolene fra høsten 2009. Holdninger Ifølge rektoren er det blant en del elever ikke kult å være flink på skolen, og i alle fall ikke innrømme at en jobber for å oppnå resultater. Her utfordrer ungdomskolen kommunens byggende team til å bidra til å endre elevenes holdninger. Rekruttering På ungdomsskolen er det drøyt 30 lærere. Behovet for årlig rekruttering er stort. - Det er viktig å nå flest mulig søkere for å sikre oss rett kompetanse. Det er en nøkkelfaktor for god undervisning. Derfor må vi lyse ut stillingene når det er flest mulig å velge mellom. Nå skjer utlysninga for sent, og det har skolen tatt opp flere ganger, sa Lundberg. Brukerundersøkelser En brukerundersøkelse viser at 75 % av elevene ønsker gode karakterer. Ifølge Lundberg er det et sprik mellom undersøkelsen og elevenes praktiske handling. Han ønsket for øvrig at flere foresatte skal svare på foreldreundersøkelsen. I fjor svarte snaut 24 y- Det er for mangelfullt i forhold til å gi oss korrektiver, sa han. Mat og søvn Han sa også at skolen er en felles arena for elever, lærere og foresatte. - Vi kan ikke bestemme over elevene utenom skoletid. For eksempel vet vi at mange legger seg veldig sent. Da er det umulig å yte på skolen. Mange spiser heller ikke frokost. Det går utover konsentrasjon og yteevne. Det er også viktig at foresatte støtter opp om leksearbeidet, sa rektor. Vikarer Vikarsituasjon er også en utfordring. Lundberg ville gjerne sendt flere lærere på kurs for faglig oppdatering. Men det går utover undervisningen som ikke får god nok kvalitet. - Lærere er dessuten borte på grunn av sykdom, avspasering, ekstra ferie etter fylte 60 år, kurs, ansvarsgruppemøter og møter med PP-tjenesten. Da må vi sette inn vikarer. Det betyr ustabilitet i klassen som igjen får konsekvenser for læringsmiljøet og medfører slitasje på lærerne, sa han. Atferd - Skolen har også flere elever med krevende atferd der hjelpeapparatet er tungt inne. De betyr store utfordringer i enkelttimer og friminut. Vi er ikke rustet til å håndtere dette på en tilfredsstillende måte, sa rektor. Oppsummering En optimistisk rektor avsluttet med å oppsummere slik: - Vi har en stab av dyktige lærere med pågangsmot. Vi har bestemt oss for å løse utfordringene i fellesskap. Men vi er avhengig av god støtte fra foresatte og alle som vil skolen godt. Ãrets 10. klassinger er trigget og sier de skal få til å prestere bedre enn forrige kull på eksamen. Vi har flotte elever som vi er glade i, som er motiverte og som vi vil støtte så godt vi kan. De fleste er positive, hyggelige og hjelpsomme mennesker, og vi skal bygge på det positive. Politikerne var fornøyde etter redegjørelsen. Se deres kommentarer i artikkelen til høyre. Der ligger også artikkelen vi skrev etter kommunestyremøtet der bekymringen for karakterene ble omtalt. Kilde: trysil.kommune >
|
