 |
Kilde: trondheim.kommune Kommunaldirektør Tor Åm vil spesialdesigne et framtidig helsehus på Leistad for psykiatriske pasienter Bystyret ga torsdag kveld grønt lys for at kommune kan kaste seg inn i kampen om å få kjøpe Leistad Bo- og behandlingssenter. Får kommunen tilslaget kommer Leistad til å bli en del av et nytt Østbyen helsehus, med spesialtilbud til personer med psykiske lidelser. I den tidligere vedtatte eldreplanen er det foreslått å bygge 4 helsehus i byen. Helsehusene skal ta seg av alle "spesielle" behov så som attføring, opptrening, etterbehandling etter sykehusbehandling, og pleie i livets sluttfase. Øye Helsehus, Søbstad helsehus og Nidarvoll Helsehus er allerede etablert og i drift. Så har de økonomiske rammer endret seg betraktelig, og kjøp av Leistad Bo- og behandlingssenter har blitt aktualisert som et alternativ til å bygge Brundalen helsehus. Leistad vil i så fall bli en del av et nytt Østbyen helsehus, spesialdesignet for pasienter med psykiske lidelser. Leistad eies i dag av St.Olavs hospital og er nå lagt ut for salg. Bygningene som er fra 1992 benyttes også i dag til psykiatri, og har 44 pasientrom. I tillegg er det 16 hybler i to tilliggende bygninger. Prisantydningen fra megler er 45 millioner. Rådmannen skriver i sin saksutredning at det de siste åra har ligget mellom 20 og 50 utskrivingsklare pasienter innen psykiatrisk helsevern. Dette til tross for at kommunen i samme periode har etablert inntil 100 nye tilrettelagte leiligheter for denne målgruppen.
Også ungdom med psykiske lidelser kan komme til å få et tilbud her. En undersøkelse fra 2007 konkluderte med at 20 ungdommer i alderen 13 til 18 år hadde store psykiske vansker. Det er aktuelt å lage et bofellesskap for denne målgruppen. Der kan ungdommene bo i en habiliteringsfase over noen måneder, der målet med dette oppholdet er at de skal bli i stand til å flytte heim til sine familier. Helsehuset kan også bli base for flere av kommunens ambulante tilbud, så som boveiledningstjeneste, rus- og psykisk helseteam og felles psykiatrisk rehabiliteringsteam. -Et kommunalt drevet psykiatrisk helsehus slik vi tenker oss det, vil være en nyskaping i norsk helsevesen, avslutter Åm. Dette fikk han full støtte for fra flere av bystyrets representanter. -Dette er et spennende tilbud til folk som trenger hjelp med psykiske lidelser sa Elin Marie Andreassen fra FrP. Arbeiderpartiets Øystein Brastein framholdt at det er svært uheldig at langtidspasienter blir liggende i lang tid på akuttplasser, fordi utskrivingsklare opptar de plassene de burde få. Høyres Lars Tvete trakk også inn det økonomiske ved saken og mente at denne saken var en god løsning for et vanskelig tema, og at den var holdt innefor en akseptabel økonomisk ramme. -Men det er uheldig at kjøpeprosessen starter med at en evt kjøpesum blir skissert i en åpen saksutredning og debatt, sa Tvete. Stor vekst i antall sykehjemsplasser Økonomiplanen for årene 2009 til 2012 viser at kommunens økonomiske handlingsrom blir vesentlig trangere enn det har vært de siste åra. Opptrappingsplanen for eldreomsorgen som ble vedtatt tidligere blir derfor revidert gjennom behandlinga av neste års budsjett og kommende økonomiplaner. Rådmannen betoner i den sammenheng hvor viktig hjemmetjenestene er for å holde presset på sykehjemsplassene på et lavet mulig nivå. Samtidig viser Rådmannen til den formidable økningen i sykehjemsplasser som har skjedd i kommunen de siste tre år. På landsplan er det fra 2004 til 2007 kommet til 403 nye sykehjemsplasser, av disse er hele 150 heldøgnsplasser kommet i Trondheim kommune. Med andre ord står Trondheim kommune alene for vel en tredjedel av all vekst i sykehjemsplasser i Norge i perioden. Undersøkelser ved sykehjemmene i samme periode viser at beboernes funksjonsnivå har blitt noe bedre, og i flg Rådmannen kan dette tolkes slik at terskelen for å få sykehjemsplass i byen har blitt lavere. -Vi har nå en dekningsgrad for heldøgnsplasser på over 23Yog dette er høyt i norsk sammenheng. Ut fra eldreplanens anbefalinger om å kun bygge for å opprettholde dekningsgraden, bør vi nå kunne ta en pause i utbyggingen av slike plasser de nærmeste åra. I stedet må vi ha fokus på gode hjemmetjenester med nødvendig kapasitet og kompetanse, sier Åm. Rødts Arne Byrkjeflot delte ikke kommunaldirektørens oppfattning om at det var riktig å ta en pause i utbyggingen. -Selv om vi nå har en dekningsgrad på vel 23 % og dette er høyt i nasjonal sammenheng, er det aldri vedtatt i eldreplanen å stanse utbygginga på dagens nivå. Jeg ser dette som et varsel om at det nå sviktes på dette område, sa Byrkjeflot. Bystyrets vedtak om å gi klarsignal for å starte forhandlinger om kjøp var enstemmig. Partiene sluttet også enstemmig opp om en merknad der det for det første forutsettes at noen av plassene ved helsehuset får en utforming som gjør at de kan brukes av personer som også har fysiske handikap eller behov for hjelp og hjelpemidler, og for det andre at ulike grupper skal ha egne atskilte tilbud ved helsehuset. Kilde: trondheim.kommune
|
