 |
Kilde: sv Den som vil bli president i USA må vinne i Ohio. John Kerry tapte staten til George W. Bush jr. med 2,11 prosent i 2004. Selv om de færreste lenger husker denne valgkampen, var forskjellen opp til Bush ikke større enn at Kerry kunne ha blitt president med seier i Ohio. Dette skriver Olav Gunnar Ballo, som er valgobservatør i Ohio. Politiker: I det vi ankommer Cleveland har John McCain akkurat reist, mens Barack Obama ventes neste dag, og Sarah Palin morgenen etter. Kampen om presidentembetet snevres inn til kampen om vippestatene, for i hvert fall i trettifem av USAs femti stater har valgutfallet på det nærmeste vært gitt allerede før valgkampen kom i gang. Demokratene ligger an til å vinne vestkysten med Washington, Oregon og California, og alle statene i nordøst, mens republikanerne kan ta sydstatene og midtvesten. Problemet for McCain er at det ikke holder. Han trenger Florida, Pennsylvania og Ohio for å passere Obama i valgmannsstemmer, men kan i verste fall tape samtlige tre stater til demokratene. For på de siste målingene ligger Obama foran i alle tre, selv om marginene er små, og feilmarginene store.
To timer etter at vi har ankommet entrer Bruce Springsteen scenen. Han framfører ikke noe av sitt mest kjente låtmateriale denne kvelden, ingen Born to Run , ingen Darkness on the Edge of Town , ingen The River , ingen Born in the USA . I stedet kommer lavmælte tekster, til tonene fra en akustisk gitar, om mennesker som knapt får lønna til å strekke til, om familier som trenger hjelp for å klare seg, om personer som går til grunne uten at det finnes et fellesskap som bryr seg. Han tar med seg kona Patti Scialfa opp på scenen før han avslutter med Woody Guthries This Land Is My Land , og uten større anstrengelse får han nesten femten tusen mennesker til å synge med. Innimellom forteller han at han var her også for fire år siden, for å hjelpe John Kerry, og så ber han om tilgivelse for at det ikke hjalp. Reaksjonene tyder på at han er tilgitt for lenge siden. The Bossholder en valgappell om solidaritet og fellesskap som knapt noen norsk politiker vil kunne overgå på denne siden av Einar Gerhardsen, før han ber Barack Obama om å entre scenen. Der jeg står passerer Obama og hans familie så nær at jeg kan ta på ham. I køen av mennesker sier noen at dette er som valget i 1960, mellom Kennedy og Nixon. Jeg tenker at det minner mer om Clintons kamp mot Bush Sr. i 1992, etter tolv års republikansk neglisjering av den innenrikspolitiske sosialpolitikken på bekostning av bevilgninger til krigføring og understøttelse av andres kriger, på fire av fem kontinenter, med en finanspolitikk basert på underskuddsbudsjetter. I det Obama entrer scenen, to dager fra seieren, slår det meg likevel hvor sårbar han er. Han omfavnes av Springsteen og hans kone, men aller mest omfavnes han av sin egen kone Michelle, og den ene datteren, som ser opp på ham og søker kontakt. Mens Obama bejubles fra alle kanter møter han til slutt blikket fra datteren, og griper tak om henne før han entrer talerstolen. I det øyeblikket virker de begge engstelige og sårbare. Den talen han holder er som skåret ut av læreboken for kurs i taleteknikk. Han starter forsiktig, og får Springsteen til å høres ut som den største taleren av de to. Men gradvis, setning for setning, fanger han publikum, med eksempler, små historier, med appeller om behovet for forandring. "McCain sier at jeg vil flå dere med skatter," sier han. "Da vil jeg spørre: Hvor mange av dere tjener mindre enn 250.000 dollar i året". Det kommer opp en skog av hender. Da roper Barack Obama ut: "Bruce, I cant see your hand!". Alle ler, jeg antar at Bruce også gjør det, selv om jeg ikke lenger kan se ham. For også Springsteen ønsker seg Obama, selv om det betyr mer skatt for ham. Point taken. Vi opplever å være med på noe historisk, og vi klapper med, selv om vi er her som nøytrale valgobservatører fra det norske Storting. Men glimtet av Obamas datter slipper ikke taket, der hun står mellom sine foreldre, og klamrer om sin far. For omgitt av all suksess som faren nå er, minner han også så mye om John F. Kennedy, Martin Luther King jr. og Robert Kennedy at datterens søken etter faren er det som gjør sterkest inntrykk på meg denne kvelden. > Sosialistisk Venstreparti - Telefon 21 93 33 00 - Faks 21 93 33 01 - post@sv.no - Akersgata 35, 0158 OSLO Kilde: sv >
|
