 |
|
- Bankstyrene må rydde opp i høye bonuser
Kilde: senterpartiet Jeg vil understreke at det ikke er alle næringer forunt at staten stiller opp med en slik historisk stor støttepakke når markedsforholdene blir som en krise. Men regjering og Storting har ikke noe valg. Det er derfor rimelig at dette reflekteres i adferden til bankenes ledelse, sa Per Olaf Lundteigen ved behandlinga av bankpakken i Stortinget. Stortingsproposisjon 5 (2008-2009) Om fullmakt til å oppta statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller bytte med obligasjoner med fortrinnsrett. President , Den internasjonale finanskrisa får stadig større innvirkning på norsk økonomi. Norske banker er jevnt over solide, men rammes likevel hardt som følge av deres økte avhengighet av å låne penger gjennom innlån i det internasjonale pengemarkedet. De viktigste risikotypene for banker og andre kredittinstitusjoner er likviditetsrisiko og kredittrisiko, mens finansmarkedet generelt også innehar markedsrisiko og operasjonell risiko. I høst er bankene som driver virksomhet i Norge rammet av likviditetsrisiko, altså det som enkelt er akutt mangel på penger. I verste fall medfører dette konkurs. Lavere innskuddsdekning Innskudd er den viktigste langsiktige finansieringskilden for banker. I 1996 var bankenes innskuddsdekning over 80 prosent, mens den per august 2008 bare var i overkant av 60 prosent. For bankene blir det da et alternativ å benytte markedet for kortsiktig finansiering. Det vi gjerne omtaler som pengemarkedet. Dette markedet består av blant annet interbanklån, som er lån mellom bankene, sertifikatlån og lån fra Norges Bank.
Større utenlandsk finansiering Etter hvert som langsiktig finansiering gjennom innskudd i norske banker har utgjort en stadig mindre del av utlånene til bankene, har det motsatte skjedd med innlånene til bankene fra utlandet. Den utenlandske finansieringen til bankene utgjorde ifølge kredittmeldinga for 2007 ved dette årets utgang, i Norge 512 milliarder kroner, en økning på 42 milliarder fra foregående år. Utenlandsk eide banker i Norge har en betydelig lavere langsiktig finansiering enn de norske bankene, og blir i all hovedsak finansiert kortsiktig innen konsernet. I dag behandler Stortinget en stor støttepakke til norske banker. I denne støttepakken gis bankene mulighet til å bytte utlån, bankenes boliglån med inntil 75 prosent sikkerhet i lånetakers bolig, som er lagt inn i obligasjoner med fortrinnsrett, til obligasjoner utstedt av den norske stat, altså statsobligasjoner. Hele 350 milliarder kroner skal utstedes i statsobligasjoner ut dette året og neste år. Statsobligasjonene skal ha en varighet på 3 år, med mulighet for forlengelse. Formålet er å sikre bankene tilgang på innlån, til vilkår som er tilpasset et ordinært fungerende marked. Sammenbrudd i pengemarkedet Hvorfor har det internasjonale pengemarkedet brutt sammen? Markedet har brutt sammen fordi tilliten mellom bankene, finansinstitusjonene og kundene ikke lengre er til stede. Våre banker er å sammenlikne med nasjonal infrastruktur. De må fungere effektivt hver dag for at folks dagligliv skal være normalt. Noe annet er helt uvirkelig. Hvordan kan så denne tilliten bryte sammen? Vi har de siste årene vært vitne til stor økonomisk vekst, både i Norge og i mange andre land. Tilgangen på penger og kreditt har vært stor overalt. Man har sett stadig nye og mer kompliserte teknikker for overførsel av risiko. Risiko er blitt tilslørt og fremstår som uoversiktelig, selv for etterforskere både nasjonalt og internasjonalt. Forsikrer risiko I utlandet har forsikringsselskaper forsikret bankenes risiko, noe som har gitt bankene insentiver for enda større utlån enn bankene ellers ville vært i stand til. Når så markedet ikke lengre tror på disse forsikringene, blir virkningen på kredittilgangen enorm. Videre har komplekse, strukturerte, finansielle produkter blitt sammensatt på en slik måte at ikke sluttinvestorer har vært klar over omfanget av den risiko som investeringen har medført.. Som resultat av finanskomiteens høring ber en enstemmig komite om at regjeringen sikrer at også mellomstore regionale sparebanker kan dra nytte av denne tiltakspakken. Det er et viktig resultat av høringen. Det er også grunn til å stoppe opp ved bankenes økte kredittrisiko, som i stor grad er knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Norske husholdninger økte også i 2007 sin lånegjeld kraftig - dette på tross av stigende usikkerhet i internasjonal økonomi, samt økte norske renter og sterk realinntektsvekst. Økende gjeldsvekst Selv om norske banker de siste årene har tjent gode penger, må vi ha med oss at økende gjeldsvekst, lengre gjennomsnittelig løpetid på lån og større utbredelse av avdragsfrie lån, gjør låntakerne mer riskoutsatte ved reduksjoner i boligverdier og økende arbeidsledighet. Altså, bankenes kredittrisiko vil måtte følges nøye fremover. Mer aktiv offentlig innsats innenfor boligsektor samt finansiering av kommunesektoren blir sentrale spørsmål i tiden fremover. Jeg vil understreke at det ikke er alle næringer forunt at staten stiller opp med en slik historisk stor støttepakke når markedsforholdene blir som en krise. Men regjering og Storting har ikke noe valg. Det er derfor etter både Senterpartiets og flertallets syn, rimelig at dette reflekteres i adferden til bankenes ledelse. Derfor forventer Senterpartiet at bankstyrene i tida fremover tar sitt ansvar for å rydde opp i det som foreligger av dårlige incentivsystemer og høye bonuser til ansatte, som på sin måte har medvirket til en ustabil situasjon også her hjemme. Men å stille dette som krav til de bankene som benytter støttepakken vil imidlertid være feil, fordi det viktigste nå er raskt å få på plass den stabiliseringspakken som vil gi kundene trygghet til norsk bankvesen. Kilde: senterpartiet >
|
