 |
|
Norge som fristat for krigsforbrytere
Kilde: redcross Norge har som ett av få land ikke egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser. Et nytt lovforslag må få på plass slike bestemmelser og følges opp med tilstrekkelige ressurser. Hvis ikke, kan krigsforbrytere fremdeles slippe straff i Norge. Generalsekretær i Røde Kors, Trygve G. Nordby Mangler egne bestemmelser Genvekonvensjonene utgjør ryggraden i krigens regler som forplikter statene til å straffeforfølge overgrep i krig og konflikt. Slike overgrep skal ikke være gjenstand for foreldelse. Norge har i flere tiår vært part til Genvekonvensjonene. Likevel kan det stilles spørsmål ved vår evne til å straffeforfølge krigsforbrytere i Norge fordi vi ikke har en egen straffebestemmelse om krigsforbrytelser. Noen vil kanskje hevde at krigens regler ikke angår Norge, og at det derfor ikke er så viktig å gjennomføre de internasjonale forpliktelsene vi har påtatt oss. Dette er svært uheldig. En mer åpen verden bringer virkeligheten inn i våre norske stuer på en helt annen måte enn før. Vi ser stadig bilder av mishandling av fanger og intervjuer om systematiske voldtekter som blir begått av væpnede grupper. De krigene som lenge syntes å foregå langt fra Norge er nå mye nærmere. Ifølge tall fra Kripos befinner så mange som 70 krigsforbrytere seg i Norge, og det anslås at det vil komme rundt 20 nye krigsforbrytere hvert år. Egne bestemmelser om krigsforbrytelser skal ha en preventiv effekt. Befolkningen skal vite at ingen er unntatt loven selv i prekære situasjoner som en krig. Denne preventive effekten må sies å være dårligere ivaretatt i Norge i dag så lenge vi ikke har en egen definisjon av krigsforbrytelser i det norske lovverket. De mest alvorlige forbrytelsene i Norge har dessuten en foreldelse på 25 år som innebærer at krigsforbrytere kan komme til å gå fri her i landet. Hvis Norge ikke snart får på plass egne straffebestemmelser, kan vi tenke oss tilfeller hvor personer som har vært involvert i krigsforbrytelser mv. bevisst søker seg til Norge fordi man her ikke kan dømmes for mer enn vanlige mord. I et nytt lovforslag fra Justisdepartementet har man foreslått en egen definisjon av krigsforbrytelser. Det er også foreslått at disse forbrytelsene ikke skal kunne foreldes. Det nye lovforslaget er godt. Dette er likevel ikke nok. Det må også settes av tilstrekkelige ressurser slik at Kripos kan etterforske og påtale krigsforbrytelser som er begått av personer som befinner seg i Norge. De nye straffebestemmelsene vil heller ikke ha betydning for krigsforbrytelser som er utført før loven trer i kraft. Krigsforbrytelser som ble begått i f.eks tidligere Jugoslavia kan ikke straffeforfølges etter de nye bestemmelsene. Flere av forbrytelsene vil også kunne være foreldet i Norge når disse straffebestemmelsene trer i kraft. Dette er beklagelig. Krigsforbrytelser har vært forbudt i folkeretten i en årrekke. Det kan således ikke være noen overraskelse for gjerningspersonene at de kan straffeforfølges for disse handlingene i Norge. Justisdepartementet bør derfor vurdere om lovbestemmelsene om krigsforbrytelser også kan brukes for allerede utførte handlinger. Det eksisterer altså et internasjonalt regelverk for bekjempelse av krigsforbrytelser. Dette regelverket har liten betydning hvis de ikke blir fulgt av statene. I dag gjør ikke norske myndigheter nok for å etterleve sine internasjonale forpliktelser. Det er vanskelig å forstå årsakene til dette. Er det en generell mangel på kunnskap og forståelse for dette spørsmålet hos norske myndigheter? Nordmenn befinner seg også stadig oftere konfliktområder. Enten gjennom bidrag til fredsbevarende eller fredsopprettende operasjoner, gjennom bedrifter som er etablert eller har oppdrag i områder hvor det er krig eller konflikt, eller personer i humanitære organisasjoner som er der for å gi assistanse til ofrene for konflikten. Det er viktig at disse personene har kjennskap til det regelverket som gjelder der de arbeider. Norges Røde Kors vil derfor fortsette sitt arbeid med å spre kunnskap om krigens folkerett i Norge. Hovedproblemet er ikke at krigens regler ikke er gode nok. Problemet er mangel på kunnskap, respekt og vilje til å gjennomføre dette regelverket. Derfor er noe av det viktigste vi gjør å arbeide for å øke folks kunnskap om egne og andres rettigheter. Krigens regler dreier seg om enkeltindividets din og min rett til beskyttelse, respekt og hjelp. Røde Kors-bevegelsen har en spesiell status innenfor folkeretten basert på det humanitære mandat man har fått av det internasjonale samfunnet. Vi vil derfor fortsette vårt arbeid for bedre etterlevelse av krigens regler også i Norge. Norge har mye å vinne på å øke kunnskapsnivået og etterlevelsen av disse reglene. Vi har også mye å tape på det motsatte. Kilde: redcross >
|
