Produsert vann og utslipp Miljømål offshore bør omfatte radioaktivitet Kilde: nrpa Radioaktivitet bør tas med i målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petrol eumsvirksomheten.

Det bør vurderes tiltak for å hindre utslipp av produsert vann og borekaks/borevæske for enkelte olje- og gassfelt, men det bør ikke innføres nye generelle krav om dette.
Det mener Statens forurensningstilsyn (SFT), Oljedirektoratet (OD) og Statens strålevern. De tre etatene har på oppdrag fra Miljøv erndepartementet og Olje- og energidepartementet vurdert behovet for nye krav til utslipp til sjø fra petrol eumsvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet.
- Petrol eumsvirksomheten har oppnådd store miljøforbedringer. Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier fra norsk sokkel er redusert med over 99 prosent de ti siste årene. Det arbeides fortsatt aktivt for å få byttet ut de resterende miljøfarlige stoffene, sier SFT-direktør Ellen Hambro, Oljedirektoratets direktør Bente Nyland og Strålevernets direktør Ole Harbitz.
Petrol eumsvirksomheten står for tre prosent av de nasjonale utslippene av miljøfarlige stoffer til sjø. De største operasjonelle utslippene fra olje- og gassproduksjonen offshore er nå knyttet til produsert vann, som inneholder små mengder naturlig forekommende stoffer og radioaktive stoffer som har lekket ut fra berggrunnen. Det er så langt ikke påvist direkte effekter av disse utslippene på sårbare ressurser.

«Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier fra norsk sokkel er redusert med over 99 prosent de ti siste årene. »

Miljøovervåkning viser at torsk og blåskjell som plasseres i bur direkte i utslippsstrømmen, tar opp stoffer fra produsert vann, men det har ikke vært mulig å påvise at denne eksponeringen får betydning for enkeltindivider eller bestander. Videre forskning vil vurdere mulige langtidseffekter.


Produsert vann: Historiske tall og prognoser for utslipp av produsert vann på norsk sokkel (data fra Oljedirektoratet).
Beregninger basert på tall fra oljeselskapene, viser at det kan koste i størrelsesorden 46 milliarder kroner å hindre utslipp til sjø fra alle felt på norsk sokkel. Dette inkluderer kostnader knyttet til økte utslipp til luft.
- De høye kostnadene, sett i sammenheng med at miljøeffekter ikke er påvist, er bakgrunnen for at vi ikke anbefaler at det innføres et nytt generelt krav til injeksjon av produsert vann offshore. Krav om konkrete tiltak bør derimot vurderes fra felt til felt, sier SFT-direktør Ellen Hambro, OD-direktør Bente Nyland og Strålevernets direktør Ole Harbitz.
Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å forhindre radioaktiv forurensning av havet. Det er så langt ikke påvist direkte effekter av radioaktive stoffer som kan tilbakeføres til utslipp av produsert vann på norsk sokkel. Vi vet likevel ikke nok om langtidseffektene, og det må forskes videre for å fastslå om radioaktivitet i produserte vann kan gi effekter.
De tre etatene anbefaler derfor at radioaktivitet inkluderes i målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petrol eumsvirksomheten. På feltene Troll B og C, som representerer omkring 40 prosent av utslippene av radioaktivitet offshore, bør det gjøres nye vurderinger av injeksjon av produsert vann.
Rundt 82 000 tonn borekaks og borevæske fra norsk sokkel ble sendt til behandling på land i 2007, mens utslippet til sjø var på rundt 286 000 tonn. SFT, Oljedirektoratet og Strålevernet beregner at kostnadene ved å frakte all borevæske og kaks til land vil være betydelige. Kostnader for økt deponikapasitet på land er ikke beregnet, men antas å være svært store.
Utslipp av borekaks og vannbasert borevæske gir fysisk nedslamming på havbunnen, men effekten er av begrenset omfang, både i areal og varighet. Et krav om ilandføring av all borekaks og borevæske fra norsk sokkel vil gi et stort behov for ny deponikapasitet på land og dermed nye miljøutfordringer. Ilandføring av vannbasert boreavfall vil også gi økte utslipp til luft.
De tre etatene anbefaler derfor at det ikke innføres et generelt krav til null utslipp av borekaks og borevæske på norsk sokkel. Krav om alternativ håndtering bør likevel vurderes i områder med særlig sårbar bunnfauna.
Stortinget vedtok for over ti år siden målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petrol eumsvirksomheten. I Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det enda strengere utslippsmål enn for resten av sokkelen.
Statens forurensningstilsyn (SFT), Oljedirektoratet (OD) og Statens strålevern har utredet kostnader og nytte for samfunnet og miljøet ved å stille nye krav til utslipp av produsert vann, borekaks og borevæske og å inkludere radioaktivitet i målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petrol eumsvirksomheten.
Oljeindustriens landsforening (OLF), Petroleumstilsynet og Havfor skningsinstituttet har vært konsultert i arbeidet.




Kilde: nrpa

PÅ FORSIDEN NÅ:

Regjeringen vil bidra til å bygge idrettsanlegg for 1... Regjeringen foreslår i sin tiltakspakke et tilskudd på 250 millioner kroner til idrettsanlegg.  Les mer  [regjeringen]

Festningsverkene får millioner Regjeringen gir 88 millioner kroner til vedlikehold av Forsvarets festningsverk i tiltakspakken som ble lagt fram i dag. Les mer  [mil]

Hva kan du bidra med? I Norge kappes politikerne om å gjøre mer for alle, skriver Nikolai Astrup. Les mer  [oslo hoyre]

Gi penger til kommuner, sykehus og skole, Halvorsen! Fra Rødts brev til finansministeren fredag 23.1. Finansminister Kristin Halvorsen Les mer  [roedt]

Klar innrømmelse fra hardt presset justisminister - Regjeringens helomvending viser at Høyres gjentatte advarsler om at politibudsjettet var utilstrekkelig, var helt på sin plass, sier Elisabeth Aspaker. Les mer  [hoyre]	Fjern skatt på frivillig arbeid! - Uten frivilligheten stopper Norge og i en tid med strammere kommuneøkonomi blir det viktig å stimulere til økt frivillig aktivitet. Det gjør vi ved å skape positive incentiver og legge forholdene til rette, sier Lene Conradi. Les mer  [hoyre]	Mer penger til skole og opplæring - Vi ønsker at flere skal få tilbud om læreplass og at skolebyggene skal bidra til et godt læringsmiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Les mer  [regjeringen]
Kjempeløft for politiet - 460 nye sivile stillinger Regjer ingenstiltakspakke gjør det mulig å opprette 710 nye politiårsverk i år. Med en tilleggsbevilgning på 242 millioner kroner foreslår regjeringen 460 nye sivile årsverk.  Les mer  [regjeringen]	Målrettede skattelettelser for næringslivet Regjeringens tiltakspakke inneholder målrettede skattelettelser for næringslivet. - Dette er et treffsikkert tiltak for å hjelpe de bedriftene som sliter mest til å komme over kneika, sier finansminister Kristin Halvorsen.  Les mer  [regjeringen]	100 millioner til IKT-tiltak i tiltakspakken Regjeringen foreslår i tiltakspakken som skal motvirke stigende arbeidsledighet å sette i gang ulike IKT-prosjekter som til sammen beløper seg til 100 millioner kroner.  Les mer  [regjeringen]