 |
|
Anslag mot fri bevegelse
Kilde: nho Europaparlamentet ber Kommisjonen om å vurdere endringer i utstasjoneringsdirektivet. - Dette bør forbli et slag i luften, sier avdelingsdirektør i NHO, Nina Melsom. Nina Melsom, avdelingsdirektør og advokat i NHO. Europaparlamentets flertall stemte onsdag 22. oktober for den såkalte Andersson-rapporten , hvor EU-kommisjonen bes om å se på behov for endringer i utstasjoneringsdirektivet . Rapporten kan ses på som et lite tilbakeslag for den frie bevegelse av tjenester innen EU, men NHO mener det bør forbli et slag i luften. - Endringer i utstasjoneringsdirektivet kan uansett ikke begrense retten til fri bevegelighet av tjenester, sier Nina Melsom , som er advokat og avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO. Nasjonale analyser Parlamentet har ved å stemme for denne rapporten konkludert at det ikke kan utelukkes et behov for å endre utstasjoneringsdirektivet. Først skal det imidlertid foretas nærmere nasjonale analyser. Bakgrunnen for denne "Andersson-rapporten" er de fire dommene som har kommet det siste året: Laval- , Ruffert- , Viking Line- og Luxembourg-dommen . Dommene fastslår den grunnleggende frie etableringsrett og fri bevegelse av tjenester og arbeidskraft. Rapporten ber blant annet om at primærlovgivningen på området revurderes for å få en bedre balanse mellom sosiale rettigheter og økonomiske friheter. Rapporten slår fast at frihet til å levere tjenester absolutt er en hjørnestein i det indre markedet, men denne friheten må balanseres mot grunnleggende sosiale rettigheter. , som er NHOs søsterorganisasjon i Europa, er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å revidere utstasjoneringsdirektivet. NHO er enig med BUSINESS EUROPE. Balansert avveining - EF-domstolen foretar i de fire dommene korrekte juridiske tolkninger av EU-regelverket. Dommene gir en balansert avveining mellom blant annet retten til å bruke kollektive kampmidler, som for eksempel streik, og fri flyt av tjenester. Dommene poengterer retten til fri flyt av tjenester og etablering samtidig som dommene ivaretar arbeidstakers rettigheter. Det fremgår også av dommene at retten til å bruke kollektive kampskritt er grunnleggende rettigheter, sier Melsom. En endring av utstasjoneringsdirektivet vil ikke endre på de fire dommene. Disse dommene opprettholder bestående rettstilstand, mener hun. - Problemene som fagbevegelsen har tatt opp i den senere tid er i stor grad knyttet opp mot manglende implementering og for vid tolkning av utstasjoneringsdirektivet, uforenlig nasjonalt lovverk samt uklare og urimelige kontrollmidler. Problemene her bør derfor løses i hvert medlemsland, idet dette dreier seg om å hvordan hvert land har implementert utstasjoneringsdirektivet. NHO forstår rapporten dithen at flertallet i Parlamentet mener at alle arbeidstakere på en arbeidsplass skal ha samme lønn for samme arbeid uansett hvem som er arbeidsgiver eller hvilken nasjonalitet de har og at man kan bruke kampmidler for å nå frem. - Dette er ikke korrekt og en slik oppfatning er i strid med EF-domstolens tolkning av utstasjoneringsdirektiv og grunnleggende traktatfestede rettigheter. En slik rett vil medføre at man kan stenge ute virksomheter, som for eksempel ikke har nasjonale kollektive avtaler (Laval-saken) eller betaler arbeidstakerne hva disse nasjonale tariffavtalene krever. Dette vil innebære en form for sosial proteksjonisme, som vil hindre grunnleggende rettigheter om fri flyt av tjenester. Nina Melsom Margrethe Husebø TIPS ANDRE Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet. > Næringslivets Hovedorganisasjon - Postadresse: NHO, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo | Telefon: 23 08 80 00 | Telefaks: 23 08 80 01 | Besøksadresse: Essendropsgate 9, Majorstuen. Kilde: nho >
|
