Internasjonalt møte i solidaritet med Bolivia
Kilde: latin-amerikagruppene

LAG: Fra 23. til 25. oktober avholdes det første internasjonale stormøtet i solidaritet med Bolivia. 18 delegasjoner fra hele verden er samlet i en idrettshall midt i Santa Cruz for å vise sin solidaritet med folket i Bolivia. Bolivia er inne i en historisk periode, og den internasjonale støtten er viktig.
Onsdag 21. oktober ble forhandlingene om den nye grunnloven avsluttet i den nasjonale kongressen og loven om folkeavstemning om det nye grunnlovsforslaget godkjent i Bolivia.
Mer enn tusen mennesker har kommet fra tre kontinenter i solidaritet med det bolivianske folk i deres prosess for endring og en ny grunnlov. President Evo Morales og visepresident lvaro Garca Linera var tilstede ved møtets første del, og mottok hilsninger og støtteerklæringer fra samtlige internasjonale representertanter. Visepresident Linera snakket på vegne av regjeringen og resymerte Morales-regjeringens reformer og triumfer de siste tre årene.
- Før 2005 var det oligarkiet som dominerte Bolivia, men i dag er det en representant for folket som leder landet, det bolivianske folk har tatt tilbake det som er sitt,sa Linera.
«Visepresident Linera snakket på vegne av regjeringen og resymerte Morales-regjeringens reformer og triumfer de siste tre årene.»
Også landets naturresurser var et viktig element i visepresidentens tale.
- Et av de viktigste målene for vår regjering var veldig klart; å gjenvinne Bolivias naturresurser. Før var de i hendene på private,utenlandske selskaper. Men med den første urfolkspresidenten i Bolivia og på dette kontinentet tok vi det historiske skrittet i å nasjonalisere gassen og oljen som i dag kommer hele det bolivianske folk tilgode.
Også regjeringens alfabetiseringsprosjekt ble trukket frem som en av Morales-regjeringens seire. Tidligere denne måneden ble landets største fylke, Santa Cruz, erklært fri for analfabetisme, og det ventes at innen året er omme kan hele landet være alfabetisert. Prosjektet har involvert over 200 000 mennesker, på landsbygda og i byene i Bolivia.
Møtet foregår i Santa Cruz, en by der Bolivias opposisjon står sterkt. Visepresidenten brukte god tid på å forklare den vanskelige situasjonen som Bolivia, og spesielt lavlandet, har opplevd de siste månedene, med sivile okkupasjoner av statlige institusjoner og massakren av over 15 bønder i Pando.
- Men ved hjelp av det bolivianske folket og deres internasjonale støtte som vi ser her i dag vil ikke den fascistiske høyresiden vinne, avsluttet Linera, med tilhørende jubel fra forsamlingen.
Etter visepresidentens tale ble det presentert et panel bestående av prefekten fra Cochabamba, Rafael Puente, ministeren for jordbruk, miljø og rural utvikling, Carlos Romero og Fabin Yaksic, viseminister for desentralisering. De tre snakket om den historiske prosessen og kampen til det bolivianske folket, Morales seier og prosessen rundt oppbyggingen av et nytt Bolivia. I tillegg ble temaet om autonomi debattert, og ulikhetene mellom grunnlovsforslagets autonomistatutter og separatistbevegelsenes autonomibegrep.
Solidaritetsmøtet er viktig for det bolivianske folket, men også for urbefolkningsorganisasjoner og sosiale bevegelser i resten av Latin-Amerika.
- Det nye grunnlovsforslaget og folkets kamp her i Bolivia står som et eksempel for resten av kontinentet. Et eksempel på at folket kan være med på bestemme og forme sitt eget land, sier Pedro Nuny, visepresident i CIDOB, organisasjonen for urbefolkning i lavlandet i Bolivia.
Konferansen fokuserer på et samlet Latin-Amerika, men også delegasjoner fra USA, New Zealand, Spania og Frankrike er representert.
- Vi er her i solidaritet med urbefolkningen i Bolivia. I USA er urbefolkningens suverenitet nedfelt i grunnloven. Vi ønsker å støtte at også urbefolkningen i Bolivia blir anerkjent som en gruppe her i landet og håper vi også kan påvirke internasjonalt for å fremme denne prosessen, sier Brian Golding fra Americans for Indian Opportunity i USA.
Stemningen var høy på møtets første dag, med internasjonale flagg, sang, dans og kamprop. Urbefolkningsorganisasjoner fra hele kontinentet var tilstede, alle i sine respektive tradisjonelle kostymer og med Wiphalaen (urbefolkningsflagget) vaiende høyt. Evo Morales tilstedeværelse ble tatt godt imot, og Sør-Amerikas første urbefolkningspresident hylles som en helt både i av sine landsmenn og av den internasjonale venstresiden.
- Vi lever i en unik tid i Latin-Amerika. Evo Morales har gitt oss muligheten til å oppleve denne tiden, og latt oss se revolusjonen bli til gjennom demokratiske valg, avsluttet presidenten for den legendariske Las Madres de Plaza de Mayo i Argentina, Hebe De Bonafini.
Av Katrine Ringhus og Ane Rosnes, LAG brigadister i Bolivia





Kilde: latin-amerikagruppene
PÅ FORSIDEN NÅ:
Full av selvtillit og optimisme. Aili Keskitalo er kamplysten og vil tilbake til topps i Sametinget.
Aili Keskitalo er kamplysten og vil tilbake til topps i Sametinget. Les mer  [nsr]

With support from Norges Naturvernforbund, the alliance of Belarusian environmental organizations, Green Alliance, has started a national climate campaign in Belarus.
Lars Haltbrekken talks about climate change. Les mer  [naturvern]

Ingen "regjeringskrise" på Sametinget likevel. Presidenten har fått smålistene med seg. Les mer  [nsr]
Uansett hva man måtte mene om NSR, har de imponerende politiske resultater
Norske Samers Riksforbund (NSR) er samlet til landsmøte i Kautokeino denne helga.  Les mer  [nsr]

Illustrasjonsfoto: sykehus. SSB-tall fra september viser at 92.000 funksjonshemmede ønsker jobb. Les mer  [ffo]

På samme seminar holdt Elisabeth Loe Tollefsen fra Statens Helsetilsyn et meget godt innlegg om Fylkesmannens plikt til å utrede en klagesak.  Les mer  [ffo]

- Vi ber norske myndigheter avvise kravet som er fremmet fra EU-kommisjonen.  Les mer  [bondelaget]
Sametingspresident ankom med blomster til NSRs jubileumslandsmøte i Kautokeino.
kom med et spark til Arbeiderpartiet under sin åpningstale på landsmøtet i Kautokeino. Les mer  [nsr]

Bilde_Side_20.JPG Betzy Kjeldsberg, som var Siv Jensens oldemor, ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1935. 73 år senere fant tildelingsbrevet fra Kong Haakon VII veien hjem igjen. Les mer  [frp]
Bruk av IKT i norske bedrifter har stor betydning for arbeidstakernes produktivitet.  Les mer  [regjeringen.no]