 |
|
Ny rapport: Umoralsk om fattige land må låne seg ut av klimakrisa
Kilde: forumfor Forum for Utvikling og Miljø, Utviklingsfondet og Centre for Environmental Policy and Advocacy (Malawi) lanserer en ny rapport om Verdensbankens rolle når klimakrisa skal løses: Financing the cost of climate change: Two perspectives on who, what and how. Rapporten lanseres på seminaret Klimatoppmøte sett fra sør fra Bali til Poznan onsdag 19. November, last ned ved å klikke på PDF-ikonet nederst på denne siden. Det vil være umoralsk om rike land låner penger til utviklingsland slik at de kan takle klimaproblemene, sier Martine Dahle Huse, en av forfatterne av rapporten. Klimaendringene er skapt av rike land, og de har et ansvar for å stanse problemet og gi støtte til de som rammes de kan ikke kjøpe seg ut av krisen ved å tilby nye lån. Rapporten ser på Verdensbankens nye rolle i forhold finansiering av klimatiltak. Finansiering er ett av flere viktige tema under de pågående forhandlingene i FN (UNFCCC) for å få på plass en ny avtale etter Kyoto-avtalen i København neste år. Neste skritt i forhandlingene er klimatoppmøtet i Poznan i Polen i begynnelsen av desember. De internasjonale forhandlingene for å løse klimakrisen, både for å stanse utslipp og for klimatilpasning for å rette på skaden, er en svært vanskelig og ømfintlig prosess. Det er behov for stor legitimitet til FN (UNFCCC) som leder forhandlingene, og det er behov for at de rike landene gir mye for at utviklingsland skal gå med på framtidige utslippsreduksjoner. Financing the cost of climate change stiller spørsmål ved Verdensbankens troverdighet og legitimitet i møte med klimakrisa. På den ene siden øker Verdensbankgruppen sine utlån til energiutbygging basert på fossilt brennstoff i rekordfart, mens den på den andre siden ønsker å ta en lederrolle i finansiering av klimatilpasning. Verdensbankens udemokratiske styringsstruktur gjør at den ikke er en nøytral aktør, samtidig som den underminerer FN-prosessen, er en av konklusjonene i denne rapporten, sier Huse. Rapporten er skrevet av Martine Dahle Huse sammen med William Chadza og Gracien Banda fra den malawiske miljøorganisasjonen CEPA for Forum for Utvikling og Miljø og Utviklingsfondet. CEPA har skrevet en egen feltstudie om Malawi og utfordringene landet står overfor når det gjelder tilgang til finansiering gjennom de kanalene som finnes i dag. Kontakt Martine Dahle Huse (90 14 10 39) eller Ane Schjolden (23010325) i ForUM for mer informasjon om rapporten Financing the cost of climate change: Two perspectives on who, what and how. Rapporten Financing the cost of climate change: Two perspectives on who, what and how handler som tittelen sier om klimafinansiering. Første del handler om Verdensbanken og klima, andre del handler om finansiering av klimatilpasning i Malawi. Siden G8-møtet i Gleneagles i 2005, har Verdensbanken begynt å utvide sin rolle i klimafinansiering og i år har Banken både lansert nye klimainvesteringsfond og et overordnet strategiske rammeverk som legger rammene for hvordan Verdensbankgruppen skal forholde seg til klimaendringer. Denne rapporten presenterer noen av de viktigste klimafinansieringsmekanismene der Verdensbanken er involvert og samler hovedpunkter i kritikken som Verdensbanken har blitt møtt med fra sivilsamfunnsorganisasjoner verden over. Verdensbankens udemokratiske styringsstruktur og ujevne innflytelse på rike land og utviklingsland gjør at den ikke er en nøytral aktør. De fattigste landene har svært begrensa muligheter til å påvirke beslutningsprosessene og finansieringskanalene som de har tilgang til. Klimainvesteringsfondene som ble lansert i juni i år, ble opprettet etter initiativ fra en håndfull G8-land, USA, Storbritannia og Japan. Gjennom å etablere disse fondene nå, under oppkjøringen til klimaforhandlingene i København, signaliserer de rikeste landene i verden, som også er de største utslippslandene, at de har tenkt å legge lista lavt når det gjelder klimafinansiering. Klimaendringer er et globalt problem som forutsetter globalt samarbeid. Derfor bør avtaler om kanaler for klimafinansiering foregå i demokratiske internasjonale fora under FNs klimakonvensjon for å sikre et globalt svar på klimakrisa. Utformingen av de nye klimainvesteringsfondene samt det nye strategiske rammeverket til Verdensbanken gjør at rike land tilbys en mulighet til å donere seg ut av forpliktelsesmaskineriet og fremstå som veldedige bistandsgivere. Utviklingsland er ikke ansvarlige for klimakrisa og skal ikke måtte bli avhengige av lån for å takle konsekvensene. Derfor må finansiering for klimatilpasning være addisjonell og ikke gis i form av lån, men som oppfølging av forpliktelsene rike land har under Klimakonvensjonen. Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har ikke en god miljøprofil, og har ikke signalisert at de kommer til å dreie fokus over på fornybare ressurser, men fortsetter å øke finansieringen av fossilt brennstoff. Klimainvesteringsfondet Clean Technology Fund kommer mest sannsynlig også til å finansiere energiutbygging basert på kull. I Financing adaptation to climate change in Malawi beskriver CEPA utfordringene Malawi står overfor når det gjelder tilgang til finansiering gjennom de kanalene som finnes i dag. CEPA mener at øyeblikkelig implementering av prinsippet om at forurenser betaler står sentralt og legger også vekt på at tilpasning ikke må finansieres gjennom lån fra Verdensbanken: "It is inequitable for the major shareholders of these financial institutions who have largely contributed to the current climate crisis to profit from their own pollution". Kilde: forumfor
|
