 |
Kilde: folkehjelp Mennesker flykter. Kyrne dør. Folk dreper og stjeler fra hverandre. Det får konsekvenser når regnet ikke kommer når det skal. - Denne tørken har vært hard. Ifjor regnet det lite i den store regntiden, og vi trengte bra med regn i år hvis det skulle bli nok beite og vann til kyrne. Men slik ble det ikke, det ble nesten ikke noe regn i det hele tatt, sier Huka Garse, som jobber for Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon SOS SAHEL i Borena. Området ligger helt sør i Etiopia, på grensen til Kenya. Borana-folket er pastoralister,gjeter-folk som lever av og med kyrne sine. Borana-kveget er berømt i Etiopia, okser herifra er ettertraktet over hele landet. De er store og gir mye kjøtt. Men bare hvis det finnes nok gress og vann for dem. Det har det ikke gjort de siste månedene. Kveg har dødd i hopetall, og folk lider også. - Vi regner med at cirka 429 000 mennesker har hatt bruk for ekstra forsyninger med mat og vann. Men tallet på folk som faktisk har fått hjelp er mye lavere, her mener man at hjelpen har nådd frem til 197 000. Noen få organisasjoner - både statlige og utenlandske, har bidratt med mat, medisiner, vannrasjoner og for til kyrne, sier Huka. Norsk Folkehjelp støtter arbeid rundt land og ressursrettigheter i Borena. Folket som bor her trenger å få være med på å bestemme over landet det bruker. Ressursene her er under press- land som før ble sett på som felles eie blir nå delt opp og privatisert av småbønder, men også av større aktører som bedrifter og kommersielle kvegfarmer. Når noen splitter opp land på denne måte, så forrykker det et noye planlagt system som skal sikre beitemark og vannkilder til alle.
- Et av våre arbeidsområder heter Arero. Vanligvis bor det masse folk i strøkene rundt, men under tørken var det helt folketomt. Folk dro videre til områder utenfor Borena. men disse er allerede bebodd. Så de siste månedene har vi hatt konflikter mellom Borena folket og andre grupper. Det er ikke bare desperat jakt på vann og beite som driver folk og fe på flukt. Noen ønsker ganske enkelt å robbe kveg. Dette skaper konflikter, konflikter som krever liv, sier Huka. Skogen er en annen viktig kilde for vann i Borena, men også en kilde til konflikter. Det er nemlig her den beste beitemarken og de sikreste vannkildene finnes. Trærne er også viktige. De kan brukes til tømmer og trekull. Dessuten har skogen en viktig rituell betydning for Borena-folket. Norsk Folkehjelp støtter prosjekter hvor lokalbefolkningen er i dialog med stalige myndigheter om hvordan skogen skal forvaltes. Skogkomiteer er blitt opprettet for å sikre at ingen feller trær ulovlig. -I tørkeperioden har skogen noen steder fått stå i fred, fordi folk ganske enkelt har forlatt den. Det har ikke vært beite nok, og vannkildene har vært tørre. I andre områder har folk flyttet ut i skogen, hvor man har avtalt at det egentlig ikke skal bo mennesker. Noen trær er blitt hogget for å brenne trekull, fordi folk ser på det som eneste utvei for å få penger til mat. Det er også en bygge-boom i noen av de større byene i nærheten av Borena, og det fører til stor etterspørsel etter tømmer. Når kveget er skinnmagert, så er det ingen som vil kjøpe det på markedet. Samtidig har prisen på korn steget. Da blir mange mennesker desperate, sier Huka. Den store regntiden er normalt fra mai til september. Før gikk det lang tid mellom hver gang den slo feil, mens i senere år har tørkeperiodene kommet oftere og oftere. Nå i oktober forventer man en ny periode med regn, som Borena-folket kaller "Hagaia". Det ser bra ut, fordi det har kommet en del nedbør. Men ingen vet hva som skjer neste år. Borena-folket kan stå bedre rustet i tørketider hvis de satser på flere inntekstkilder enn bare kveg. En del av programmet Norsk Folkehjelp støtter, går ut på å lære folk opp til å bruke flere av de ressursene man kan finne i skogen for å få et bredere livsgrunnlag. - Kveg er det Borena-folket kan. Ã ha mye kveg betyr rikdom for oss. Men det er vanskelig å omsette denne rikdommen til kontanter. Hvis folk kunne det, så ville de stå bedre rustet når regntiden slår feil. Nå må vi jobbe enda mer mot at folk tenker bredere for å skaffe seg et livsgrunnlag. I skogen her kan man finne ting som kan gi bra inntektm, det finnes aloe-vera planter som kan brukes for å lage såpe og salver og man kan produsere røkelse som er populært å bruke i Etiopia. Man bør kanskje også tenke nytt når det gjelder buskap - kveg takler tørke dårlig. Da er det kanskje bedre å satse på kameler som storfe, fordi de kan gå lenge uten vann. Men i vår kultur ser man ned på kameler, og sier at lukten fra dem sitter i gresset, og skremmer kveget fra å beite der. Uansett, så er det på tide at folk tenker nytt, og står sammen for å finne måter vi kan klare oss på når regnet uteblir, avslutter Huka. Copyright 2003 Norsk Folkehjelp Kilde: folkehjelp
|
