 |
Under mottoet "more and better" jobber Alf Friisø for å effektivisere den globale bistanden til utviklingsland. Med økonomisk resesjon i flere EU-land er det spesielt viktig at hver krone blir anvendt mest mulig effektivt. |
I september 2008 begynte Alf Friisø i ny jobb i Brussel som nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utvikling (DG Development). Her jobber han hovedsakelig med bistan dseffektivisering. Han kan fortelle om en krevende og ansvarsfull jobb med mye politisk trykk og korte tidsfrister å forholde seg til. I disse dager er bistandsarbeidet dessuten under spesielt trykk fra finanskrisen. For ifølge Friisø er bistandshjelpen fra giverland klart påvirket av den økonomiske krisesituasjonen verden er inne i. EUs samlede bistand gikk i 2008 for første gang ned på flere år.
- Og dette fører igjen til at arbeidet med å effektivisere bistanden blir enda viktigere. EU har selvpålagte mål om at den totale bistandsdonasjonen skal være 0,5 prosent av brutto nasjonalinntekten innen 2010, og det er meget viktig at vi nå opprettholder trykket og jobber steinhardt videre for å oppnå disse målene. Kan man i større grad samkjøre bistandsarbeidet, vil man bedre utnytte hver krone og således hjelpe flere, påpeker Friisø.
| «Med økonomisk resesjon i flere EU-land er det spesielt viktig at hver krone blir anvendt mest mulig effektivt.» |
- At Norge som eneste land i denne perioden faktisk har økt bistan dsbevilgningene, ble lagt merke til her i generaldirektoratet og i Kommisjonen, forteller Friisø.
For gruppen som jobber med bistan dseffektivisering (aid effectiveness) er målet å koordinere den internasjonale bistanden slik at mottakerlandene ikke har så mange å forholde seg til. Dessuten sørger Friisø og kollegene for at ulike bistandprosjekter ikke prøver å dekke samme problem. På denne måten får man bedre oversikt over hvilke behov de ulike mottakerlandene har, samt at landene selv får bedre mulighet til å være en del av prosessen.
Tidligere hadde det internasjonale samfunnet ingen felles koordinering av bistandsarbeidet. Dette var et stort problem, ifølge Friisø.
- Mange ville hjelpe, men det var behov for en økt organisering av arbeidet, slik at pengene som ble gitt, kom til mest mulig nytte for giverlandene. Det er på grunn av dette at arbeidet med bistan dseffektivisering har vokst fram de siste seks-syv årene, forteller Friisø.
Hensikten er at bidragsyterne skal harmonisere sine aktiviteter, at giverlandene skal tilpasse bistanden med hva mottakerlandene selv ønsker å prioritere og at utviklingsland i større grad enn tidligere skal ta ansvar for egen utvikling. Mottakerlandene skal aktiviseres og dermed få et eierskap til bistanden. Rett og slett skal alle givere spille på samme lag.
- En av hovedutfordringene i arbeidet er at alle giverlandene skal gå bort fra sine nasjonale ideer og hva de mener er det beste, for på en bedre måte å kunne samkjøre giverpolitikken. Giverlandene må akseptere at de skal være til stede i noen få sektorer i enkelte land, fremfor å være litt tilstede over alt. Det tar tid for giverlandene å venne seg til dette.
Generaldirektoratet for utvikling er et av generaldirektoratene som har vært med helt siden signeringen av Roma-traktaten.
- EU har siden 1958 hatt et felles utenrikspolitisk stønadsprogram, og det er dermed et gammelt og tradisjonsrikt generaldirektorat jeg nå jobber i, forteller Friisø.
Generaldirektoratet for utvikling har et overordnet ansvar for EUs utviklingspolitikk samt ansvaret for ACP- og OCT-landene (Africa, Caribic, Pacific / Overseas Countries and Territories). Og de har satt seg ambisiøse mål. På sine hjemmesider skriver de at deres mål er å redusere, og til slutt utrydde, fattigdom i utviklingsland. Dette skal gjøres ved å fremme utvikling, demokrati, fred og sikkerhet.
- EU er den drivende kraften for den globale utviklingen av bistandsarbeid, og her i GD utvikling legger vi strategier for bistanden og formulerer hvilken vei Kommisjonen skal gå. EU står per dags dato for 57 prosent av den totale bistanden til tredjeland og har et årlig budsjett på 9,6 milliarder euro. Dette gir EU tyngde internasjonalt.
Silje Mjelle
Send denne artikkelen til en venn
Norge - delegasjonen til EU / Kontakt EU-Delegasjonen /
> 2003/2007
Kilde: eu-norge
| PÅ FORSIDEN NÅ: |
|
Mani Hussaini, fylkesstyremedlem i AUF i Akershus, harde siste 2 ukene vært med iAUFs delegasjonpåreise og skolering iUganda og Sudan. I reisebrevet under forteller han om situasjonen i Uganda og opplevelser derifra etter 2 uker i området. Les mer [auf]
|
I Regjeringens krisepakke bevilger de i overkant av 450 millioner til forskning og høyere utdanning. Pressemelding fra Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) 26. januar 2009 Les mer [stlweb] |
Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år. Les mer [helsetilsynet]
|
De skulle også besøke Sametinget i Karasjok og delta på andre aktiviteter, samt delta på Gudstjenesten ved Karasjok Kirke på Samefolkets dag den 6. februar. Les mer [karasjok kommune]
|
Hadde besøk av den unge studenten i dag den 27. januar 2009. Patrick går på Universitat Potsdamikke langt fraBerlin. Han er 26 år gammel.På bildet under til høyre ser du nordlys over Sametinget. Les mer [karasjok kommune] |
WWF-Norges prosjekter i Afrika finansieres av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Utenriksdepartementet, WWF-Norges medlemmer og andre støttespillere i Norge. Les mer [wwf]
|
|
|
Vi viser til høringsbrev fra Konkurransetilsynet datert 18. Desember 2008 vedrørende en revisjonsprosess i EU om anvendelsen av EF-traktaten artikkel 81 nr. 3 på grupper av henholdsvis forsknings- og utviklingsavtaler og spesia liseringsavtaler. Les mer [fnh]
|
SFT og Petroleumstilsynet vil i et seminar i Stavanger onsdag 11. februar sette forebygging av store ulykker inn i et miljøperspektiv. Les mer [ptil]
|