 |
Kilde: eu-norge 6. oktober, i forbindelse med Open Days-konferansen, la EU frem grønnboken om territorial cohesion. Hva betyr det for Norge? En grønnbok er et dokument som legges frem av Kommisjonen for å stimulere til debatt, lignende en norsk offentlig utredning (NOU). Og grønnboken om territorial cohesion har allerede startet debatt. For hva betyr begrepet territorial cohesion? - Det er ikke enkelt. Grønnboken skulle gi svar på dette, men det har den ikke gjort. Begrepet har ulik fortolkning i ulike regioner og medlemsland. Derfor gir ikke grønnboken noe entydig svar, svarer regionalråd Arve Skjerpen ved EU-delegasjonen. - Men territorial cohesion handler om regional utjevning, og det handler om at sektorpolitikken, herunder samferdsel-, miljø-, energi- og konkurransepolitikk, må ta et langt større ansvar for regional utjevning. Det handler om å utvikle en fremtidig regionalpolitikk tilpasset ulike typer regioner og lokalsamfunn som står overfor ulike utfordringer. Regionalpolitikken må også i større grad erkjenne utvjevningspolitikk, både på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalsamfunnsnivå, legger han til.
Territorial cohesion-begrepet dukket opp for første gang på slutten av 1990-tallet, men kom først ned på papiret i Lisboa-traktaten. I gjeldende EU-traktat er økonomisk og sosial samhørighet fundament for regionalpolitikken. I Lisboa-traktaten er også territoriell samhørighet lagt til. - I tillegg er det kommet inn et underpunkt som sier at det skal vies spesiell oppmerksomhet til bygdeområder, fjellregioner, regioner med naturlig og geografisk handikap, de nordlige områdene med lav befolkningstetthet, grenseområder og øyer. Denne formuleringen passer Norge veldig godt, slår Arve Skjerpen fast. Så har også Norge og de andre nordiske landene deltatt aktivt med innspill til grønnboken. Nordens innspill var en utredning fra forskningsinstitusjonen Nordregio. Norge sendte i tillegg et eget innspill basert på Nordregios utredning. EUs regionalpolitikk er ikke av direkte betydning for Norge, ettersom dette feltet ikke er en del av EØS-avtalen. Imidlertid er Norge deltager i flere av EUs regionalpolitiske programmer, med Interreg som det største. Norge deltar i skrivende stund i ni slike programmer, og i perioden 2000-2006 var Norge aktiv i totalt 442 underprosjekter. Eksempler på prosjekter er Innovation Circle (stimulerer innovasjon og langsiktig utvikling i distriktene) og Euromountains (samarbeid mellom fjellregioner). I neste periode vil Norge delta i enda flere programmer. I forrige periode betalte Norge om lag én milliard kroner for deltagelse i programmene. For neste periode, fra 2007 til 2013, er totalbeløpet fra staten, fylker og kommuner ventet å øke til nærmere 1,5 milliarder kroner. - Dersom grønnboken får den innvirkningen på politikkutviklingen i andre sektorer som jeg og mange andre håper, vil dette kunne brukes av Norge som et argument i en fremtidig diskusjon om statsstøttepolitikk. Denne diskusjonen kommer sikkert før EUs nye regelverk for 2014-2020 kommer på plass, forklarer regionalråden. Driftsstøtte som differensiert arbeidsgiveravgift i områder med lav befolkningstetthet er blant punktene som vil være av særlig interesse for Norge. For Norge vil regionalpolitikken som skisseres i den nye grønnboken kunne få konsekvenser for andre områder, både for transport, miljø, energi og konkurransepolitikk, som alle er omfattet av EØS-avtalen. > 2003/2007 Kilde: eu-norge >
|
