 |
|
Nytt om næringspolitikk
Kilde: eu-norge Sarkozys forslag til en økonomisk regjering, styrking av klyngeaktiviteter og støttetiltak for bilindustrien er temaer som oppsummeres i denne rapporten fra EU-delegasjonens næringsråd Dag Holler. "Det er merkelig å tenke seg at vi kan ha den samme banken (ECB), den samme valutaen og det samme markedet, men å snakke om en felles, økonomisk politikk er ikke bra," sa Sarkozy da han holdt en tale i Europaparlamentet tidligere i uken. Han ønsker å få etablert en "økonomisk regjering" for landene som benytter euro for i fremtiden å kunne forhindre og eventuelt reagere bedre på kriser tilsvarende den nåværende. Denne "regjeringen" skal møtes jevnlig, representert ved stats- og regjeringssjefene (tilsvarende det møtet de hadde i Paris for to uker siden). Det ryktes at Sarkozy selv ønsker å lede denne gruppen frem til et nytt euro-land overtar formannskapet (Spania våren 2010). Sarkozy foreslo videre at de respektive medlemslandene burde etablere sine egne statlige investeringsfond (sovereign wealth funds) for å kjøpe opp bedrifter i sitt eget land og dermed hindre oppkjøp fra utlandet. "Aksjemarkedet er historisk lavt. Jeg vil ikke at EUs borgere skal våkne opp om noen måneder å oppdage at europeiske bedrifter plutselig er oppkjøpt av ikke-europeisk kapital på det laveste nivået på aksjebørsene," sa Sarkozy og ba medlemslandene om raskt å etablere slike fond som også av og til kunne koordinere sine tiltak for å støtte europeisk industri. Frankrike vil selv, ifølge Sarkozy, ha et slikt fond på plass før nyttår, styrt av det statskontrollerte Caisse des Depots et Consignations. Fondet vil benyttes til å gjøre oppkjøp i vanskeligstilte franske bedrifter. Sarkozy varslet også nye skatteregler: "Fra og med i dag (23.10.08) og frem til utgangen av 2010 vil alle nye bedrifts-investeringer være fullstendig og definitivt unntatt selskapsskatt" (en form for investeringsskatt Frankrike benytter). Den tyske økonomiministeren Michael Glos var raskt på banen og sa at Sarkozys forslag er uakseptabelt for Tyskland og fortsatte med at "Tyskland forblir åpent for kapital fra hele verden" og at eventuelle statlige oppkjøp av bedrifter går imot de suksessrike prinsipper for den tyske økonomien. Men i en situasjon hvor store deler av europeisk industri nesten helt har stoppet opp i løpet av noen få høstuker - og uten klare tegn til at dette skal gå raskt over, spørs det hvor gode de "gamle" kriterier er i den nåværende situasjonen. Hvis krisepakken på 40 milliarder til bilindustrien (se nedenfor) blir vedtatt, og kanskje flere andre støttetiltak iverksettes, kan man spørre seg om hvor alle disse pengene skal tas fra (Det store forskningsprogrammet (FP7) er på ca. 50 mrd for hele perioden fra 2007 til 2013!). Når stats- og regjeringssjefene møtes til et uformelt toppmøte (lunsj) neste fredag (for å forberede det bredere toppmøte i Washington 15. november), har de nok å ta tak i. Det blir spennende å se om de fastlagte prioriteringer (miljø, transport, forskning, Galileo etc.) endres ganske kraftig for en periode fremover. Kommisjonen ønsker flere clustere av verdensklasse i EU, og mener at kraftfulle klynger er hoveddrivkraften for å styrke Europas konkurranseevne. Hovedutfordringene for å få til dette er, ifølge Kommisjonen: å styrke det indre marked og spesielt fjerne hindre som hemmer kunnskapsflyten, samt gjøre det lettere å få tilgang til kapital på tvers av landegrenser å etablere en høynivågruppe, European Cluster Policy Group, som skal bistå medlemslandene i å forbedre sin klyngepolitikk å styrke samarbeidet over landegrensene for å utveksle "best practice" til å designe bedre politikk å styrke European Cluster Observatory (organisasjon som observerer klynger i alle EU-land samt Norge, Island, Sveits, Tyrkia og Israel) for å gi bedre service til klynger og bedrifter, samt hjelpe de til å samarbeide bedre å etablere treningsprogram for å hjelpe innovative SMB-er inn i klynger Kommisjonen vil også få til et tettere samarbeid på klyngeaktivitetene innen FP7, CIP og Cohesion-programmet. Kommisjonen ber om at landene integrerer sin klyngepolitikk inn i de nasjonale reformprogrammer for å rapportere årlig på fremdriften. Europa er verdens største produsent av motorkjøretøy og sysselsetter, inklusive underleverandører, ca. 12 millioner mennesker, som utgjør 5,5 % av all sysselsetning i EU (men kjøretøy utgjør også ca 12 % av EUs totale CO2-utslipp). Derfor vedtok EUs stats-og regjeringssjefer i forrige uke å be Kommisjonen om å komme opp med konkrete forslag innen desember i år til hvordan man kan hjelpe denne industrien. USA vedtok i forrige måned å bevilge $ 25 milliarder i rentegunstige lån til GM, Ford og Chrysler til modernisering av fabrikkene. Dette kastet europeiske bilprodusenter seg over og har altså fått gehør for at man får til en tilsvarende pakke i Europa. De har bedt om 40 milliarder i rentegunstige lån kombinert med insentiver for å få fjernet biler som er eldre enn åtte år for å få fortgang i fornyelsen av bilparken. Sarkozy ga under møtet to grunner til å støtte dette: a) Siden USA har bevilget et større beløp for å støtte deler av sin bilindustri bør EU gjøre det samme av konkurransemessige grunner, og b) man kan ikke be europeisk bilindustri om å endre hele sitt produksjonssystem for å produsere renere biler uten at myndighetene må hjelpe til. Han åpner også for å løsne opp i statsstøttereglene slik at de forskjellige landene kan gi støtte til sine bilfabrikker. Men Kommisjonen sier, etter møtet, at selv om de vil se på statsstøttereglene, vil ikke dette være hovedelementet i pakken, og den vil også gjelde andre industrier enn bilindustrien. Luxembourgs statsminister Junker sa etter møtet at "europeiske regjeringer må støtte sin egen bilindustri, på samme måte som USA vil gjøre. Hvis ikke taper vi konkurransen". På toppmøtet 11. og 12. desember vil, i tillegg til en lang agenda om både klimapakken og traktaten/Irland også dette være et viktig punkt. Kommisjonen ønsker å styrke online shopping over landegrensene Av de ca. 300 millionene av EUs befolkning som bruker internett er det 150 millioner som handler på nettet, mens bare 30 millioner gjør netthandel utenfor sitt lands grenser. Kommisjonen har sammenlignet priser på en rekke produkter i de respektive land og funnet blant annet ut at det samme digitale kameraet kostet i mars i år 198 i UK, 276 i Belgia og 306 i Finland. De samme prisforskjeller ble også funnet for iPod, møbler, biler og klær - og selv om transportkostnader inkluderes, er fortsatt forskjellen betydelig. Kommisjonens ønsker derfor å opplyse forbrukerne om hvilke muligheter det ligger i å shoppe online i et annet land samtidig som forbrukernes rettigheter styrkes ved blant annet maksimalt 30 dagers leveringstid, refusjonsrett av hele beløpet ved feil innen 7 dager, angrefrist på 14 dager osv. Forslaget om å revidere forbrukerrettighetsdirektivet går nå videre til behandling i EP og Rådet. > 2003/2007 Kilde: eu-norge >
|
