 |
Kilde: cicero.uio CICERO-forskerne Guri Bang og Tora Skodvin følger innspurten i president- og kongressvalget i USA. Deres mål er å få økte kunnskaper om hva som styrer USAs klimapolitikk. Av Guri Bang og Tora Skodvin utforsker sammenhengen mellom klimapolitikk på nasjonalt nivå og USAs posisjon og strategi i internasjonale klimaforhandlinger i prosjektet «Bargaining for non-participation? Two-level games and U.S. behaviour in climate negotiations». Prosjektet gjennomføres innenfor Forskningsrådets program Fremtidens rene energisystem (RENERGI). En viktig del av analysen er intervjuer med personer som står sentralt i utformingen av USAs klimapolitikk. Bang gjennomførte slike intervjuer i 2006 og 2007 da hun var gjesteforsker ved University of Maryland. Nå reiser Guri Bang og Tora Skodvin til Washington for å få førstehånds kunnskap om president- og kongressvalget i november, og hvilke konsekvenser valget får for USAs klimapolitikk. Forskerne skal oppdatere intervjudata gjennom møter med observatører og politiske rådgivere, og i tillegg knytte internasjonale kontakter gjennom møter med sentrale forskningsmiljøer i Washington D.C. For CICERO-forskerne Bang og Skodvin er det spesielt viktig å se innsamlet materiale i lys av utviklingen i klimadebatten i USA i løpet av det siste året. Bang og Skodvin understreker at det har vært en markert endring i debatten de siste par årene. De politiske endringene kan først og fremst ses på delstatsnivå foreløpig, men både det amerikanske Senatet og Representantenes hus jobber med sine respektive utkast til føderal klimalov. Etter at Demokratene overtok flertallet i Kongressen har de vært en drivkraft i arbeidet, og klarte å samle flertall for en ny, mer miljørettet energilov - Energy Independence and Security Act of 2007 - som presidenten undertegnet i 2007. Valget av ny president kan få stor betydning for USAs posisjon i den internasjonale klimapolitikken fram mot møtene som partene i FNs klimakonvensjon skal ha i København i 2009. Sammensetningen av Kongressen etter valget i november vil også ha stor innvirkning på den nye presidentens klimapolitiske handlingsrom, fordi det er retningen i den nasjonale politikken som legger føringene for strategi og posisjon i de internasjonale forhandlingene. Hvem bestemmer hva i USA? 4. november velger USAs borgere både president og kongress. Presidenten velges ved direkte valg via et valgmannskollegium, og blir leder for regjeringen, det føderale byråkratiet - samtidig som han blir USAs statsoverhode og militære øverstkommanderende. Kongressen er USAs lovgivende forsamling og består av Representantenes hus og Senatet. Mens Representantenes hus har medlemmer i forhold til delstatenes folketall - og minst én representant fra hver delstat, består Senatet av to senatorer fra hver delstat. Senatet har en spesiell rolle i forbindelse med internasjonale avtaler - Senatet må ratifisere avtalene før de kan iverksettes gjennom nasjonal lovgivning. Senatets rolle i USAs klimapolitikk diskuteres i prosjektet Bargaining for non-participation? Two-level games and U.S. behaviour in climate negotiations i lys av hvordan nasjonal klimapolitikk og deltakelse i internasjonale klimaforhandlinger har samsvart. Kilde: cicero.uio >
|
