 |
|
Barnevernet er kunnskapsrikt.
Kilde: bufetat Men hva skal til for å bli kunnskapsbasert? Det var temaet for konferansen FoU-strategi for barnevernet - hva har vi lært? - Skal vi oppnå et kunnskapsbasert barnevern, må vi gjøre mer enn å sette i gang ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi må formidle kunnskapen, og denne konferansen er ett ledd i det arbeidet, innledet direktør Ann-Marit Sæbønes i Bufdir dagen for de 300 deltakerne fra alle nivåer og funksjoner i barnevernet. Samarbeid mellom myndigheter, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet er vesentlig for at kunnskap skal tas i bruk i barnevernet. - Målet for forsknings- og utviklingsaktiviteter i barnevernet er selvsagt barna. Vi er opptatt av å utvikle metoder og tiltak som kan fange opp barna på et tidligere tidspunkt, og vi ønsker å vite mer om hva som virker for hvem, hilste prosjektleder Eirunn Lysø i BLD. - Det er flere grunner til at vi trenger et kunnskapsbasert barnevern, sa Eivind Elgesem, seksjonssjef i Bufdir: For barnets beste bør beslutninger og praksis bygge på det til enhver tid beste forsknings- og kunnskapsgrunnlaget, og kravene til dokumentasjon, evaluering og forskning i arbeidet med barn og unge har økt og er økende. Et sentralt felt er, i følge Elgesem, utviklingen av beste praksis i barnevernet, og det innebærer å ta i bruk ny og dokumentert kunnskap. Han la derfor stor vekt i sitt foredrag på implementering av kunnskap, nye metoder og verktøy.
Den gjeldende FoU-strategien ble vedtatt i 2005, og skal nå oppsummeres og revideres. Formidlingskonferansens presentasjoner er et utvalg av mange av de prosjektene som har vært initiert. Prosjektleder Eirunn Lysø fra BLD og seniorrådgiver Kristina Nordlund fra Bufdir informerte om arbeidet med oppsummeringen, hvor det har vært fokus på bred deltakelse for å ha en forankret ny strategi. Utgangsspørsmålet med oppsummeringsarbeidet har vært å synliggjøre i hvilken grad man har nådd målene med hensyn til strategiske prioriteringer, kunnskapsinnhenting, og formidling av alle de resultater som har kommet til underveis. Forskningsleder Elisabeth Backe-Hansen fra NOVA påpekte at det har vært gjennomført mye forskning på og i barnevernet de siste 20 årene, og dette har ført til at det i dag er opparbeidet bred kompetanse i mange miljøer. Hun oppfordret til å benytte muligheten i denne komptansen til å satse stort på videre forskning. Denne forskningen bør være mangfoldig, komparativ, internasjonal, og kritisk - vi må stadig etterstrebe ny og forbedret kunnskap. Professor Ivar Frønes fra Universitetet i Oslo viste til hvordan samfunnsutviklingen de siste 20-30 årene har endret barn og unges rammer for sosialisering og integrering. Vi befinner oss i dag i et kunnskapssamfunn, som krever stadig mer spesialisering for å delta. Kunnskapssamfunnet har samtidig kommet med langt flere diagnoser, og dette har ført til at flere beveger seg inn i en risikosone. Skolen er sentral i barn og unges sosialiseringsprosesser, og med stadig mer demokratiske rammer er det de svakeste som faller utenfor. Samfunnsendringen skaper dermed stadig nye utfordringer til foreldre og barn, skolen, og barnevernet. Avdelingsdirektør Marit Gjærum fra Bufdir oppsummerte og avrundet dagen med et budskap om at vi må bli bevisste på å kunne beskrive hva vi gjør. Kunnskap realiseres hver dag i det enkelte møtet mellom barn, foreldre og barnevernsarbeidere. Og vi er godt på vei til å nå målet om et kunnskapsbasert barnevern, vi er mange som er involvert og bryner oss på hverandres kunnskaper og erfaringer. Ikke mindre enn 17 ulike forsknings- og utviklingsprosjekter ble presentert i løpet av konferansens parallelle sesjoner. Mange konferansedeltakere kommenterte at det var vanskelig å velge - her skulle man gjerne ha fått med seg flere temaer! Flere av rapportene som dannet grunnlag for mange av parallellseminarene er tilgjenglige i Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. Her vil vi etter hvert legge ut presentasjonene fra konferansen, følg med på denne siden fremover for oppdateringer. Kilde: bufetat
|
