 |
Kilde: bi 06.11 - Den økonomiske politikken Barack Obama legger opp til i forhold til andre land er ikke god, hevder BI-professor Arne Jon Isachsen. Han håper Obama lytter til bedre økonomer enn ham selv. Sjelden har et amerikansk presidentvalg blitt fulgt med større interesse utenfor USA enn duellen mellom Barack Obama og John McCain. Ni av ti europeere håpet på at USA neste president skulle hete Barack Obama, og ble 4. november bønnhørt av det amerikanske folket. Professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI ønsket seg også Barack Obama som ny amerikansk president, men er på ingen måte imponert over den økonomiske politikken som Obama legger opp til. - Måtte Barack Obama i sitt høye embete lytte til gode råd fra folk som er bedre økonomer enn ham selv, utfordrer BI-professoren, som har fulgt valgkampinnspurten fra en forskerhule i anerkjente Brookings Institution i Washington D.C. Det er ingen liten oppgave Barack Obama har påtatt seg når han skal gå i gang med å forandre Amerika. Den økonomiske situasjonen i USA er meget alvorlig. Etterspørselen fra utlandet glipper. Nesten en million jobber har forsvunnet i privat sektor i Amerika hittil i år. De arbeidsløse pluss de som har deltidsjobb, men som gjerne skulle jobbet fulltid, utgjør nå 11 prosent av samlet arbeidstilbud, mot 9 prosent i februar. Antall søkere på ledig jobb er klart stigende. Lønnsnivået er klart fallende. Verdien av boliger og aksjer synker. På et snaut år har formuen til amerikanske husholdninger gått ned fra 61 til 56 billioner dollar. På toppen av det hele kommer økende underskudd i statsfinansene. Kjøpelysten til husholdningene kan man ikke påregne det blir noen fart på med det første. Og heller ikke næringslivets investeringer. For å holde etterspørselen oppe på kort sikt må man øke de offentlige utgiftene. Hvilket rom er det for økt etterspørsel fra det offentlige? Noe bedre enn mange skal ha det til. Den amerikanske staten har en bruttogjeld målt i forhold til BNP på linje med den tyske, rundt 60 prosent. Japans statsgjeld er tre ganger så stor, og Italias nesten det dobbelte. Økte offentlige utgifter, finansiert ved statlig opplåning, er det således rom for, fremholder Isachsen. Hva bør staten bruke nye penger på? En midlertidig lettelse i beskatningen for folk flest, som senator Obama går inn for, vil ikke bety så mye for produksjon og sysselsetting. I usikre tider som disse vil trolig sparingen, snarere enn konsumet, øke. Av hundre dollar i "tax rebates" som ble sendt ut i vår, gikk bare 20 dollar til økt forbruk. Resten ble spart. Det er ingen tvil om at det er et oppdemmet behov for en skikkelig oppgradering av broer og veier, jernbaner og flyplasser, skoler og andre offentlige bygninger i USA. - Den nye presidenten må raskt finne frem til måter å identifisere relevante prosjekter på som ellers ikke ville blitt iverksatt, sikre finansieringen av dem, og komme i gang, mener Isachsen. I og med at den nedgangskonjunkturen man nå er inne i trolig vil bli betydelig lenger enn åtte til tolv måneder som vanlig er, er utbedringer av infrastrukturen som det tar noe tid før man kan komme i gang med, et meget velegnet virkemiddel for å holde aktivitetsnivået oppe. I New York lages det nå lister over skolebygninger som er mer enn modne for oppussing. - Om myndighetene spurte meg, ville jeg slått til lyd for at kraft- og telefonledninger her i nasjonens hovedstad graves ned i bakken. Da slipper man å miste lyset hver gang store trær - og dem er tett av her - velter, som når høstlig stormer avlegger byen et besøk, foreslår BI-professoren. Professor Arne Jon Isachsen har under sitt studieopphold i Washington skrevet et arbeidsnotat (Working Paper) om Amerika: Økonomien og den nye presidenten. Her refererer han professor Charles Calomiris ved Columbia University, som kritiserer handelspolitikken til Obama. - Demokratenes presidentkandidat har ikke tatt innover seg at globale kjeder preger produksjonen av mange industrivarer i dag, hevder professor Calomiris. Store foretak driver både med eksport og import. Om man skulle legge hindringer i veien for fri handel, vil det over tid ramme alle. McCain vil godkjenne bilaterale handelsavtaler med både Colombia og Sør-Korea. Obama krever at fagbevegelsen i Colombia må behandles bedre før en avtale underskrives. USA importerer flere hundre tusen biler fra Sør-Korea, men lykkes bare med å eksportere fire-fem tusen. Obama vil ha forsikringer om at denne ubalansen i salget av biler opphører, før en avtale undertegnes. Hvordan ville mulighetene for spesialisering og gevinst ved internasjonalt varebytte vært om man skulle ha balanse i handelen med hvert enkelt land for hver enkelt vare? Barack Obamas holdning her strider imot all sunn, økonomisk fornuft. Videre går Obama inn for at amerikanske selskapers overskudd i utlandet blir ilagt en ekstra skatt - som en måte å straffe hva han kaller "unpatriotic behavior" på. På føderalt nivå vil han etablere et "advanced manufacturing fund" for å subsidiere foretak som sysselsetter folk i Amerika. Igjen, helt meningsløst. Demokratenes presidentkandidat vil reforhandle frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico (NAFTA) som demokratenes president Clinton undertegnet i 1993, og som har ført til mer enn en tredobling av handelen på femten år de tre landene imellom. Men, hevder Obama, med stilsikkert ordvalg, vi må sikre oss at avtalen "works for American workers". Til sist, og i det siste, har Obama gått løs på Kina. Han vil at landet skal betegnes som en "currency manipulator" - noe president Bush har gått klart imot i mange år - hvilket vil gi USA ryggdekning for handelsmessige straffetiltak. - Sett under ett fremstår Obamas forslag som ren populisme - en gjenoppfrisking av "beggar-they-neighbor"-politikken fra 1930-årene, der hensikten var å gi seg selv konkurransefordeler på bekostning av andre. Jeg deler professor Charles Calomiris’ bekymring over Obamas handelspolitikk, skriver Arne Jon Isachsen. Arne Jon Isachsen beskriver sitt møte med Barack Obamas økonomisk politikk som skuffende, men har likevel tro på både USA og Barack Obama. - USA har en evne til å komme tilbake som vi ofte glemmer, understreker BI-professoren. I starten av 1970-tallet regnet mange med at Vietnam-krigen ville tappe Amerika for lederskap og energi. På tampen av 1980-årene spådde historikeren Paul Kennedy at USA ville falle sammen pga "imperial overstretch". I stedet gikk Sovjetunionen i oppløsning. Målt i tørre tall har USAs andel av verdens samlede produksjon holdt seg temmelig stabil: 21 prosent i 2007, 23 prosent i 1990, 22 prosent i 1980 og 24 prosent i 1960, minner Robert Cagan ved Carnegie Endowment for International Peace oss om i Washington Post den 30. oktober. Arne Jon Isachsen har i likhet med ikke så rent få amerikanere sett Barack Obamas halvtimes lange valgkampreklame. - Der konstaterer han , ikke uventet, at han ikke vil bli noen perfekt president. "Men", sier han, " jeg kan love dere dette: Jeg vil lytte til dem som er uenige med meg", avslutter Isachsen som poengterer at nå er det store oppgaver i vente for Barack Obama og han rådgivere. Artikkelen er basert på Arne Jon Isachsens arbeidsnotat ” Amerika: Økonomien og den nye presidenten ", som er skrevet under Isachsens studieopphold ved Brookings Institution i Washington D. C. Tekst: Audun Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon ved BI (forskning@bi.no) > Handelshøyskolen BI Kilde: bi
|
