 |
Kilde: arbeidstilsynet - Det går tre og et halvt minutt mellom hver arbeidstaker i EU som dør av arbeidsrelaterte årsaker. Europeisk kampanje 2008-2009: Det blir 167.000 døde i året, sier Jukka Takala, direktør i EU-OSHA. Det europeiske arbeidsmiljøorganet går i disse dager i bresjen for en kampanje om temaet risikovurdering. - De fleste av disse ulykkene og sykdommene er mulig å forebygge, og første skrittet for å forebygge dem er å risikovurdere, sier Takala. Norge deltar i den europeiske kampanjen som et trepartssamarbeid mellom Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. Kampanjen vil vare i 2008 og 2009. Som et ledd i denne kampanjen har Arbeidstilsynet i år satt i gang et pilotprosjekt med fokus på risikovurdering rettet mot små og mellomstore bedrifter. I år blir det kartlegging av nå-tilstanden i enkeltvirksomheter og i ulike bransjer. Pilotprosjektet gjennomføres i Østfold og Akershus, Oslo og Vestlandet. Til neste år blir det landsomfattende. Prosjektet ønsker å bygge på arbeidsplassens kunnskap om egen risiko. Vi vil bidra med kompetanse og huskelister som verktøy for å gjennomføre en helhetsvurdering av arbeidsmiljøet.
Hvert år er det altså millioner av mennesker i EU som skades eller får ødelagt helsa på andre måter på arbeid. 5720 dør i arbeidsrelaterte ulykker, 159.500 dør av arbeidsbetingede sykdommer, og 7 millioner blir hjemme fra arbeid mer enn tre dager på grunn av ulykker på arbeidsplassen. I den norske arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøet. En del virksomheter betrakter denne lovparagrafen som mas, overformynderi, og at risikovurdering er noe som skjer av seg selv ut fra sunn fornuft. Dette gjelder særlig små- og mellomstore bedrifter. En 18-årig mekanikerlærling døde fire dager etter at han ble sterkt brannskadet på jobb. Han var i ferd med å hjelpe til med å tømme en blanding av bensin og diesel fra et avfallsspann over i en tank på verkstedet da bensinen eksploderte. Han var under opplæring og helt avhengig av oppfølging fra arbeidsgiver og verkstedsleder. Firmaets holdning var at arbeidsmiljø var et spørsmål om sunn fornuft som medarbeiderne kunne erfare seg frem til. Før det hadde gått to timer av første arbeidsdag, brakk en 16-åring begge beina da han falt ned fra brettet på en 18-tonns renovasjonsbil og ble trukket med under den. Han sto utenpå bilen mens den kjørte, fordi det ikke var plass nok i førerhuset til både ham og de tre andre. De var alle utsendt fra et vikarbyrå. Virksomheten hadde rutiner for utførelsen av arbeidet, men ikke tilstrekkelig kontroll med at de ble overholdt. Det var dermed et spørsmål om manglende opplæring og risikovurdering. De fleste skader i arbeidslivet skjer likevel ikke ved plutselige ulykker. De utvikles sakte til sykdommer og helseplager, gjennom påvirkning over lang tid. Helseskader fra kjemisk eksponering viser seg ofte ikke før etter flere år. Belastningslidelser, psykiske plager og stress er de vanligste diagnosene ved langtidssykemelding og uføretrygding. Disse kan ofte knyttes til ergonomiske og organisatoriske forhold i arbeidslivet. Hva kan gå galt? Manglende risikovurdering på en arbeidsplass kan føre til skader, helseplager og sykdommer, og det vil føre til arbeidstakere som generelt føler seg mindre ivaretatt. Manglende risikovurdering innebærer altså risikabelt arbeidsmiljø fordi virksomheten har latt være å stille spørsmål om hva som kan gå galt. Det er fint med sunn fornuft, og å bygge på erfaring. Men er det tilstrekkelig? Gjennom en systematisk internkontroll, det vil si helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, skaper man de rutiner og den felles bevisstheten som gjør arbeidsplassen til et sunt og trygt sted å være. Identifisering av uønskede hendelser og belastninger kan blant annet gjennomføres ved at man går observasjonsrunder i virksomheten, og systematisk gjennomgår alle arbeidsoperasjoner og utstyr som er i bruk. For å forenkle arbeidet kan man bruke en sjekkliste for mulige uønskede hendelser. Skjemaet kan man lage selv. Hjelp til relevante spørsmål kan man finne på Arbeidstilsynets nettsider. Mer bransjespesifikke varianter er utarbeidet av bransjeforeninger. Det tar ofte tid før man ser nytten av slikt arbeide. Men etter hvert ser man at man har stor nytte av det, og at de ansatte føler at de blir tatt på alvor. Det handler om å ivareta de menneskelige ressursene på en best mulig måte. Og i det lange løp er det også en investering i virksomhetens resultater og bunnlinje. Kilde: arbeidstilsynet
|
