 |
Kilde: ap-sametingsgruppe Sametingsrådet har lagt frem en melding som beskriver Arbeiderpartiets politikk på noen sentrale prinsipielle spørsmål, og Sametingets partier er nå for første gang invitert til å være med på å stake ut Sametingets politikk på disse områdene i full åpenhet Melding om samisk institusjonsutvikling Parlamentarisk leder Arbeiderpartiets sametingsgruppe Gjennom mange tiår har et stort lokalt engasjement for revitalisering av samisk kultur ført til at vi i dag har et stort antall samiske institusjoner fordelt over et bredt interessefelt og et stort geografisk område. Gjennom lang tid har det i Sametinget vært et ønske om en samlet drøfting av Sametingets politikk overfor institusjonene. For Arbeiderpartiets sametingsgruppe har det vært særlig viktig at meldingen om samisk institusjonsutvikling skulle bidra til å løfte Sametingets holdning og standpunkt i de prosessene som hele tiden pågår rundt de samiske institusjonene ut i offentligheten, samt at Sametinget gjennom sin drøfting skulle avklare en del viktige prinsipper slik at institusjonene for ettertiden skal oppleve forutsigbarhet og likebehandling. Offentlighet Sametinget har selvfølgelig deltatt i omorganiseringsprosesser som har foregått rundt institusjoner man bidrar til driftsfinansiering av. Eksempler er organiseringen av Samien Sijte i Snåsa som gjennom et langt arbeid er endret fra forening til stiftelse, og i Manndalen i Kåfjord har en bredt sammensatt arbeidsgruppe i flere år arbeidet for å fremme forslag til en samorganisering av Ãja, Riddu Riddu og de andre institusjonene som er samlet der. Både Sven Roald Nystø og Ãili Keskitalo har sørget for at Sametinget har deltatt i disse arbeidene på en svært aktiv måte. Sametingsrådene fra NSR har på egenhånd gjennomført disse prosessene, og hverken Sametingets plenum eller offentligheten har vært involvert eller informert før i ettertid. Sametingets plenum blir nå gjennom behandlingen av meldingen involvert i å utmeisle Sametingets politikk for det videre arbeidet i pågående og fremtidige prosesser rundt om i landet. Vi har allerede oppnådd at lokalsamfunn blir involvert, og at diskusjonene og debattene har startet i forkant av prosesser. Hittil har det vært slik at konklusjonene allerede er foretatt av de involverte når arbeidet er blitt kjent. Deltakelse i institusjonsstyrene Sametinget har opp gjennom årene hatt en ulik og urettferdig holdning til dette spørsmålet. Det er åpenbart at det bidrar til å ansvarliggjøre og forplikte Sametinget i større grad når Sametinget oppnevner en eller flere representanter til et styre, og det er åpenbart at dette for institusjonene gir en større nærhet til Sametinget. Sametinget har f. eks. oppnevnt styrerepresentant i Samien Sijte i Snåsa, Ãrran i Tysfjord og LÃssÃgammi i Storfjord, samtidig som man har nektet å oppnevne representant til styrene i Sitje Jarnge i Hattfjelldal og Ãja i Kåfjord, selv om disse innstendig har bedt om det. Arbeiderpartiet lider ikke av styringskåthet, slik som enkelte har påstått, men vi er definitivt en garantist for at alle skal bli behandlet rettferdig og forutsigbart. Selskapsform Meldingen fastslår at Sametinget skal ha som utgangspunkt at institusjoner der vi skal gå inn i styrene bør organiseres som stiftelser, alternativt aksjeselskap. I dag fins hele spekteret fra foreninger, andelslag, aksjeselskap og stiftelser. Vårt syn henger tett sammen med myndighetenes krav i forbindelse med statlig finansiering, og dermed også de lokale ildsjelenes muligheter til å få realisert sine drømmer. Dette betyr f eks at dersom ikke Riddu Riddu endrer organisering fra forening til stiftelse eller aksjeselskap vil de aldri få de varslede midlene som følger med knutepunktstatusen. Dersom ikke Ãja i Kåfjord og VardobÃiki i Skånland omorganiseres fra andelslag til aksjeselskap eller stiftelse vil den statlige finansieringen av de planlagte utbyggingene være vanskelig å få til. Vi ønsker at Sametinget skal være tydelig på at vi skal være en aktiv medspiller og bistå med ressurser slik at alle som ønsker det kan klare å gjennomføre slike prosesser. Samordning Det har vært påstått at meldingen konkluderer med at institusjoner skal tvangssammenslås. Dette er ikke riktig. Meldingen trekker opp hvilken holdning Sametinget skal ha når man reiser til et møte for å starte fremtidige prosesser sammen med de øvrige som bidrar med finansiering, samt eierne. Det understrekes sterkt både i meldingen og i komiteens behandling at disse prosessene skal skje i partnerskap der dialog og samarbeid mellom bidragsyterne og institusjonene er selve fundamentet for prosessen. Sametinget støtter årlig institusjonene med om lag 50 mill kr i direkte driftsstøtte. Prosjektmidler kommer i tillegg. Vi vet likevel at alle har stramme budsjetter og sliter med å holde hodet over vann hver eneste dag. Utfordringene overstiger langt de mulighetene Sametinget har til å fylle på med friske penger, og det er viktig å spørre seg om alt må være slik det har vært, eller om det går an å løse oppgavene på en annen måte. Trenger man 3-4 telefonabonnement, revisorer, regnskapsførere eller administratorer inne på samme senter eller i samme bygd? Er det ikke viktigere å finne en organisering som gir mest mulig kraft til å være en utviklingsaktør med oppmerksomheten rettet mot fremtiden? Festivalen Markomeannu i Skånland søkte nylig om midler til å utrede fremtidig organisering, og i søknaden beskrives at man løser alle arbeids- og lønnsforhold gjennom naboen VardobÃiki, og at man ut fra dagens store innslag av frivillig arbeid står ovenfor en risiko om at "det hele skal smuldre bort". I Kåfjord har vi for noen år siden opplevd at institusjoner lokalisert inne på samme hus ikke klarte å bli enige om selv de enkleste ting: Ãja har lokal mat som et viktig satsingsområde, men Riddu Riddu- festivalen ble likevel avviklet med catering- servering innhentet fra Tromsø, mens kjøkkenet på senteret sto tomt! Disse eksemplene er ikke kritikk mot noen, men bare en konstatering av faktiske hendelser og utfordringer som like gjerne kunne vært hentet fra andre områder i landet. Det er nødvendig at Sametinget har en klar holdning i spørsmålet om fremtidig organisering, og at vi kan komme som en part helt utenfra med bidrag til lokale drøftinger om hvordan ting kan løses. Det er allerede igangsatt omorganiseringsprosesser i mange geografiske områder i forbindelse med museumsreformen, og Arbeiderpartiet har stor tro på at dette pågående arbeidet kan være et eksempel til etterfølgelse. Arbeidsgruppen som har jobbet i Kåfjord har avlagt sin rapport i april-08, og her kan man se at det går an å tenke helt nytt. Har partiene en politikk? Sametingsrådet har lagt frem en melding som beskriver Arbeiderpartiets politikk på noen sentrale prinsipielle spørsmål, og Sametingets partier er nå for første gang invitert til å være med på å stake ut Sametingets politikk på disse områdene i full åpenhet. NSR har så langt ikke ville diskutere disse spørsmålene, men kun fokusert på at meldingen skal ut på høring. Det er for oss umulig å forstå dette på annen måte enn at NSR fortsatt ikke (etter 18 år) har noen klar politikk på dette området. Skal Sametinget ha full offentlighet omkring disse prosessene? Skal man ha en fast holdning når institusjonene ber om at Sametinget deltar i styret hos dem? Skal vi bidra til at de organiserer seg slik at de kan oppfylle statens krav i forbindelse med statlig finansiering? Er det fornuftig å gå inn i prosesser som har som formål å jobbe for at man kan få mest effekt ut av de midlene man har til rådighet? Arbeiderpartiet vil ikke vingle i disse spørsmålene. Kilde: ap-sametingsgruppe
|
