 |
|
Sunne våtmarker gir sunne mennesker!
Kilde: regjeringen.no - Våtmarker er viktig for folkehelsa i Norge. Det er bare å ta seg en tur til Østensjøvannet eller et annet liknenede område hvor som helst i landet en søndag, så ser man hva våtmarker betyr for folk. Dit kommer hundrevis av mennesker hver dag for å få fysisk trim med jogging og turgåing, og mentalt påfyll med å mate fugler, fotografere og se ut over åpent landskap, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Denne uka møtes Norge og de andre 158 medlemslandene i Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, for å diskutere hvordan våtmarker bidrar til folks helse. Våtmarker er grunne tjern og innsjøer, sumpmark og myrer, og grunne sjøområder langs kysten. Og det er ikke bare fuglelivet som er avhengig av dem, våtmarkene gir menneskene en masse tjenester helt gratis. De bidrar med stabil vannforsyning, drikkevann, rensing av avløpsvann, nedbryting av forurensing, klimaregulering, stabilt lokalt værmønster, demping av klimaendringer og flomsikring. Våtmarker gir befolkningen sikkerhet. Mangroveskoger er en type våtmarkers som er spesielt viktige ved flom. Omfanget av katastrofen ved tsunamien i Sørøst-Asia i desember 2004 ble forsterket av at store områder med mangroveskog og annen kystvegetasjon var hogd ned. Også syklon-katastrofen i Burma tidligere i år kan ha blitt forsterket av at landet har ødelagt mangroveskogen. - Utvikling som ødelegger våtmarker vil fort kunne ødelegge menneskers liv, mens utvikling som tar hensyn til våtmarkene også tar hensyn til menneskene rundt, sier Solheim. Partsmøtet i Ramsarkonvensjonen skal også diskutere problemene med å bevare våtmarker i tettbygde områder. Mange våtmarker ligger i bynære strøk og presset er sterkt fra bygge- og veiprosjekter. Samtidig er disse viktige å beholde fordi de er grønne lunger og bidrar både som utendørs klasserom, turmål, vannrenser og flomsikrer. Dessuten er de leveområder og rasteplasser for en lang rekke fugler. I Norge har vi Ramsarområder tett ved byen både i Oslo, Trondheim, Stavanger, Hamar, Tønsberg og Fredrikstad. (se kart). - Norge må ta vare på natur også der folk bor, uttaler Solheim. Ramsar er navnet på en by i Iran. Der ble konvensjonen om våtmarker undertegnet i 1971. Til å begynne med var målet å sikre leveområder og rasteplasser for fugler. Svært mange fugler trives på de grunne, næringsrike flatene vi kaller våtmarker. Siden har konvensjonen tatt med menneskene i perspektivet og konsentrerer seg nå like mye om våtmarkenes betydning for befolkningen, både for helse, fattigdom og vannforsyning. Ramsarkonvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder der alle landene skal melde inn sine viktigste områder, såkalte Ramsarområder. Norge har 37 områder på denne listen, fem av dem på Svalbard (se kart 1 og 2). Disse områdene har vi forpliktet oss til å forvalte slik at deres økologiske funksjon ikke forringes. Alle Norges Ramsarområder er vernet etter naturvernloven. Medlemslandene forplikter seg til å følge opp vedtak som gjøres på partsmøtene hvert tredje år. Spesielt skal landene følge opp vern av våtmarker, fornuftig bruk (wise use) av våtmarker i forvaltning og arealplanlegging og internasjonalt samarbeide om våtmarker. Dette partsmøtet avholdes i Changwon i Sør-Korea fra 28. oktober til fjerde november 2008, og har tittelen "Sunne våtmarker, sunne mennesker". Kilde: regjeringen.no >
|
