 |
Kilde: nito Flere arbeidsgivere får i dag stryk fra Arbeidstilsynet fordi de unnlater å gi sine ansatte overtidstillegg. - Saken er en "light" utgave av den problematikken vi har tatt opp i overenskomstforhandlingene med NHO. Overtid er en sentral årsak til at vi har brutt, sier forhandlingsutvalgsleder for NITO, Freddy Thorsen. For kort tid tilbake ble det brudd mellom NITO og NHO i overenskomstforhandlingene, senere har også Tekna brutt. Et sentralt moment i den sammenhengen var diskusjon rundt overtidsbetaling. På nyhetene i dag kan man høre om prosjektet som arbeidstilsynet gjennomfører for å gjøre unge arbeidstakere oppmerksomme på hvilke rettigheter de har i arbeidslivet. I den forbindelse har tilsynet avdekket at arbeidsgivere som Deli de Luca og 7-Eleven unnlater å gi sine ansatte overtidstillegg. - Overtidssaken er en av toppnyhetene her i Oslo i dag. Jeg tror det tilsynet her avdekker bare er toppen av isfjellet, og saken er i og for seg en "light" utgave av den problematikken som Norges teknologer har tatt opp i sine overenskomstforhandlinger med NHO. Overtidsregler er en sentral årsak til at vi har brutt med vår arbeidsgiverorganisasjon, sier forhandlingsutvalgsleder for NITO Privat, Freddy Thorsen. Toppledere og spesialister? Thorsen er provosert over at mange arbeidsgivere innplasserer stadig flere av NITOs medlemmer i stillingsgrupperinger som er unntatt overtidsreglene i Arbeidsmiljøloven. - De blir da "toppledere" eller "spesialister" innen uvanlige fagområder, og må gå på fast årslønn uten rett til overtidsbetaling, sier Thorsen oppgitt. Han forteller at de teknologene dette gjelder faktisk ikke en gang får normal timelønn utbetalt for overtid. - Noen er selvfølgelig i disse yrkeskategorier, men det blir tragikomisk når over 40 prosent av de organiserte teknologene havner i dette sjiktet. Det er ikke 50-60000 organiserte som skulle være unntatt fra arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser i Norge, sier han. Thorsen presiserer at han snakker om de som er organiserte, for det er de han har oversikt over. - Det er grunn til å tro at det er minst like stor andel blant de uorganiserte. Dette missforholdet og den stadig økende bruken av slike ansettelseskontrakter gjør at vi som arbeidstakerorganisasjonene må reagerer, sier han. Tilgi dem ikke… Thorsen har ingen tro på at denne feilbehandlingen av arbeidstakere skyldes uvitenhet blant bedriftseiere, styrer og forretningsadvokater. Han tror årsaken heller er at det er enkelt å budsjettere med en lite variabel lønnsmasse, samt at det selvfølgelig er flott å få ansatte til å jobbe overtid "gratis". - Bedriftene argumenterer med at det ikke er gratisarbeid, men er kompensert i høyere grunnlønn. Alle som har hat slike arbeidskontrakter, meg selv inkludert, vet at dette er en sannhet med modifikasjoner. Du starter opp på en grei lønn med en gang du er ansatt, men etter 3-4 år er du nede på vanlig statistikknivå enten du liker det eller ikke, men selvfølgelig uten rett til overtidsbetalt, sier Thorsen. Både NITO og Tekna har rettet nå søkelyset på situasjonen for nesten halvparten av sine medlemmer, og rettet krav om innsyn i bedriftenes praktisering av arbeidsmiljølovens fritaksbestemmelser. Kravet er avvist av NHO med begrunnelse av at det er "materialistisk og svært kostbart". - Betyr dette at NHO faktisk er klar over at enkelte av deres medlemmer i stor grad bryter lovverket? Spør Thorsen. - Konsekvensen er i alle fall at vi har brutt avtaleforhandlingene med NHO og skal til megling hos Riksmeglingsmannen medio november, avslutter han. NITO > 2005 l NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon l Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo l l 22 05 35 00 Kilde: nito
|
