 |
Kilde: nito Regjeringen foreslår at dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny ytelse, kalt arbeidsavklaringspenger. - Dette er en positiv endring, sier Anne-Lise Mala Fredriksen, advokatfullmektig og rådgiver i NITO. Endringen vil gi Arbeids- og velferdsetaten nye virkemidler for å realisere NAV-reformens mål om mer helhetlig bistand og bedre oppfølging av brukerne. Dette vil igjen kunne bidra til at flere kommer raskere i arbeid. Arbeidsavklaringspenger kan gis til personer mellom 18 og 67 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten, og som har behov for bistand for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, som han eller hun kan utføre. - Det er positivt at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad blir erstattet av denne typen helhetlig ytelse, sier Anne-Lise Mala Fredriksen. - I dagens ordning finnes det flere ytelser som dekker midlertidig tap i inntekt som skyldes helseproblemer og disse har vært administrert av ulike deler av NAV -systemet. Personer som beveger seg mellom de ulike helserelaterte folketrygdytelsene må i dag gjentatte ganger dokumentere egne helseproblemer og begrunne at det er disse som er årsaken til den reduserte inntekts- og arbeidsevnen. Dette vil ofte oppleves som en ekstra belastning i tillegg til selve sykdomslidelsen. Mala Fredriksen påpeker at forslaget om arbeidsavklaringspenger derimot inneholder en individuell arbeidsevnevurdering og oppfølging og skal da bidra til at brukerne opplever en mindre omfattende stønadsbehandling og forhåpentligvis bedre individuelt tilpasset og koordinert bistand for å kunne komme i arbeid. - Etter min oppfatning er det også en viktig positiv endring at tildelingen av arbeidsrettede tiltak og tjenester skal frikobles fra hvilke typer inntektssikring man mottar, slik at tilpasningen i tiltak blir mer individtilpasset og fleksibel sammenlignet med dagens system. Den nye stønaden skal kunne ytes i fire år og ved utløpet av den perioden skal man enten være i arbeid eller innvilges uførepensjon. Det er kun i unntakstilfelle at stønadsperioden kan forlenges. Dagens ordning gir derimot mulighet for inntil åtte år for de tre stønadene til sammen. - Dette innebærer at forslaget i realiteten vil være en innskrenkning for de personer som trenger lenger tid enn fire år for å bli frisk og kvalifisere seg for arbeid. De fleste av disse har behov for utdanning, medisinsk avklaring, behandling og rehabilitering, i tillegg til å være avhengig av et helsevesen som i mange tilfeller har svært lange ventetider. Mange av disse vil sannsynligvis ikke være i stand til å være i arbeidsrelatert aktivitet innen fireårsfristen. Varig uførepensjon eller sosialhjelp vil da være det reelle alternativet og det er en beklagelig negativ konsekvens av forslaget. Departementet tar sikte på at endringene trer i kraft i løpet av 2009. Fakta • Ytelsen skal være 66 prosent av mottakers pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt. Minste årlige ytelse skal likevel som hovedregel være 1,97G. • Det gis barnetillegg etter fast sats. • Arbeidsavklaringspenger reduseres mot arbeidede timer i inntektsgivende arbeid. Mottaker skal dessuten som hovedregel melde fra om arbeidet tid ved bruk av meldekort, og ytelsen skal utbetales etterskuddsvis hver 14. dag. • Ytelsen gir opptjeningsrett til foreldrepenger. • Uførepensjon etter foretakspensjonsloven begynner å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert. • Det blir gitt overgangsregler som sikrer at de som mottar dagens ytelser ikke går vesentlig ned i inntekt når den nye ytelsen trer i kraft. NITO > 2005 l NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon l Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo l l 22 05 35 00 Kilde: nito
|
