 |
Kilde: hio - Jeg har både stjålet rått og fått inspirasjon fra det arbeidet som Sosialforsk har gjort, sa stortingspolitiker Karin Andersen (SV) da hun åpnet jubileumskonferansen "Velferdsstaten sett nedenfra". Andersen, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, har lenge vært kjent for sin innsats mot fattigdomsbekjempelse og ble blant annet kåret til Årets Fattigmann i 2008. Hun var derfor en verdig innleder da Sosialforsk trommet sammen til sitt 20-års jubileum. - Uføretrygden er et adelsmerke for et samfunn, mener Karin Andersen (SV). Andersen forteller at det hun frykter aller mest er fattigdom og avmakt. Tittelen på konferansen peker nettopp på dette. - Og se verden nedenfra handler om avmakt, sier hun. Dette oppleves som krenkende for mange mennesker, og Andersen mener det er viktig å styrke de organisasjonene som samler de fattige i Norge. Gjennom skolering blir de i stand til å snakke sin egen sak. Professor Steinar Stjernø benyttet anledningen til å presentere noen få resultater fra prosjektet Velferdsstaten sett nedenfra, som avsluttes denne høsten. Over en treårsperiode har Stjernø, sammen med fem masterstudenter, undersøkt hvilke erfaringer marginaliserte personer har med de offentlige velferdstjenestene og hvorfor stadig flere søker hjelp hos de frivillige hjelpeorganisasjonene. De har snakket med 80 brukere av Frelsesarmeens og Kirkens Bymisjons ulike tilbud, og alle ble intervjuet om deres erfaringer med de offentlige og frivillige velferdstjenestene. - Dette er, selv med dette beskjedne antall - 80 brukere, hittil den største intervjuundersøkelsen med brukere av frivillige tjenester i Norge, forklarer Stjernø. Stjernø valgte i denne omgang å fokusere på brukernes erfaring med de offentlige tjenestene til arbeids-, trygde- og sosialkontoret, som nå er integrert i NAV. - Mer empati fra de ansatte som jobber i de offentlige tjenester, større vilje til å lytte og større vilje til å være der klienten og brukeren er, etterlyser Stjernø. Felles for dem alle er at de kjennetegnes av en rekke tegn på sosial marginalisering. Bare 1 av de 80 spurte var i arbeid, resten var enten uføretrygdet eller gikk på tiltak, atføring eller sosialhjelp. Alle opplever at de møter en rekke barrierer som rus, helse, lav utdannelse og domfellelse i kontakten med potensielle arbeidsgivere. Dette er mennesker som har relativt lang erfaring som stønadsmottakere og som har vært på siden av samfunnet over lengre tid. Ikke overraskende er de derfor mindre fornøyd med de offentlige tjenestene enn mange andre brukere. Stjernø setter heller spørsmålstegn ved hvorfor de ikke er langt mer misfornøyd enn det de faktisk er, og peker på en mulig forklaring. - Lange klientkarrierer har for mange skapt realistiske forventninger som er tilpasset hva hjelpeapparatet faktisk kan tilby, sier han. - Det var vel kanskje slik at Sosialforsk gjenoppfant fattigdommen i Norge etter at den var erklært utryddet av statsminister Odvar Nordli på slutten av 70-tallet, sier Andreas Hompland, journalist og sosiolog. Som dagens konferansier poengterte han viktigheten av Sosialforsks rolle opp igjennom årene. - Det har blitt mer fattigdom de siste ti årene, selv om vi tar høyde for at noe er absolutt og noe er relativt. Men de mekanismene som driver dette er blitt mer begripelige fordi Sosialforsk har holdt oppe diskursen om fattigdom, og hva som produserer og reproduserer fattigdom, sier Hompland. - HOV, KLOK, GIV og HUSK - det mangler i grunn bare SNAKK, spøkte dagens konferansier Andreas Hompland. – Fattigdommen er i dag langt mer synlig enn for ti år siden, sier forskningsleder ved Sosialforsk Sissel Seim. Forskningsleder ved Sosialforsk, Sissel Seim, fokuserte i sitt innlegg på mobilisering og egenorganisering blant fattige og marginaliserte grupper. Hun peker på det økende presset fra de fattiges interesseorganisasjoner og hvordan det blir stadig mer synlig i samfunnet. Hun gikk gjennom medieklipp fra 1992 frem til 2005 og så en klar tendens. - Fra midten av 90-tallet ble det en økende grad av diskusjon om fattigdom i media, og spesielt rundt stortingsvalgene og det er ingen tvil om at fattigdom etter hvert også kom på den politiske dagsorden - slik vi ønsket det, sier Seim. Felles for disse to bøkene er at HiOs forskere er tungt representert. De retter begge søkelyset mot ulike utfordringer knyttet til fattigdom og sosialt arbeid. Kilde: hio
|
