 |
Kilde: fysio Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at kommunene skal dekke en større andel av privatpraktiserende fysioterapeuters inntekt. Harald Nyquist Dette foreslås samtidig med at behandlingstakstene som staten refunderer skal reduseres. En slik omfordeling vil kunne få store negative konsekvenser for fysioterapitilbudet i kommunene. Les Kommunehelsetjenesteloven og folketrygdloven skal sikre at befolkningen får lik rett til fysioterapi som nødvendig helsehjelp uavhengig av bosted. Erfaringer viser at mange kommuner ikke dimensjonerer tjenesten slik at den samsvarer med det reell behovet. Enkelte steder løses dette ved at en 100 prosent driftsavtale stykkes opp og deles på flere fysioterapeuter. Fysioterapeutene leverer til tross for redusert avtale med kommunen 100 prosent fysioterapitjeneste for befolkningen. Kommunene sikrer på denne måten tilbudet til befolkningen uten å øke kostnadene. Det er positivt at regjeringen vil stimulere til at kommunene tar sitt finansieringsansvar alvorlig. Likevel er NFF svært kritisk til en reduksjon av takstene uten at det samtidig er samsvar mellom praksisomfang og avtalevolum. Dette vil kunne føre til en sterkt svekket inntjening blant fysioterapeuter uten full avtale med kommunene og konsekvensen kan bli at de må legge ned sin virksomhet. Generelt mener NFF at regjeringen må gi kommunene tydeligere føringer med tanke på å sikre befolkningen et likt helsetilbud. Kommunene må gis klarere beskjeder fra Stortinget slik at pasientene får tjenestene de har rett til. Erfaringene innen eldreomsorg, psykisk helse, skolehelsetjeneste og rehabilitering viser tydelig at hvis kommunene ikke gis tydeligere føringer, blir det ikke samsvar mellom regjeringens helsepolitiske ambisjoner og kommunale prioriteringer.
Målsettingen med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester er å bringe personer som mottar sykepenger rasker tilbake i arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Erfaringer viser, som departementet påpeker, at det kan oppstå flaskehalser i ulike deler av prosessen. Det foreligger sammenfallende tilbakemeldinger fra ulike deler av behandlingskjeden som gir indikasjoner på at det er områder i kommunehelsetjeneste som utgjør flaskehalser i sykefraværsarbeidet. Et av områdene som påpekes i denne sammenheng er muligheten for oppfølgende fysioterapibehandling etter behandling i spesialisthelsetjenestens Raskere tilbake tilbud. Det er i 2008 iverksatt tiltak for å gjøre ordningen med kjent og for å sikre en bedre oppfølging, men det er ikke iversatt tiltak for å sikre en raskere behandling i hele behandlingskjeden. Det bør derfor brukes midler til tiltak for å gjøre noe med flaskehalsene i behandlingskjeden. Intensjonene om å redusere sykefraværet lar seg vanskelig virkeliggjøre med en underdimensjonert kommunehelsetjeneste. Det er således svært viktig at behandlingstilbudet tilpasses denne virkeligheten. På denne bakgrunn mener NFF at det må foreslås tiltak som kan åpne opp de flaskehalser som er beskrevet. Målet er en aktiv bruk av tjenester levert av, og i tilknytning til, kommunehelsetjenesten inn mot målgruppen. NFF foreslår også at det settes av midler til de tiltak som identifiseres. Dette er et alternativ til at midlene bare fordeles mellom HOD og NAV. Endelig ønsker NFF at NAV umiddelbart inngår avtaler med leverandører i kommunene som kan supplere primærhelsetjenestens tilbud til behandlingstrengende som i dag står i kø. Regjeringen foreslår mer fysisk aktivitet på barnetrinnet gjennom økte frie bevilgninger til kommunene. Resultatet skal bli to timer mer fysisk aktivitet per uke. I tillegg skal det satses på mer fysisk aktivitet også i skolefritidsordningen. Frem til nå har satsingen på fysisk aktivitet vært i samhandling med idretten, mens potensialet i eksisterende ordning med fysioterapeuter som en del av skolehelsetjenesten bygges ned. Fysioterapeutenes kompetanse er nødvendig for å imøtekomme behovene til grupper som trenger tilpasset fysisk aktivitet Ordningen videreføres og avventer en anbefaling fra Helsedirektoratet. Regjeringen synes å være på rett vei, men for å møte lavterskelutfordringene må kvalifisert helsepersonell som fysioterapeuter være en innarbeidet del av ordningen Grønn resept. Regjeringen påpeker at det er en utfordring å øke FoU-kompetansen i profesjonsutdanningen knyttet til praksisundervisning i for eksempel fysioterapi. Regjeringen mener at dette er nødvendig både for å sikre utvikling i profesjonskunnskapen og kvaliteten i utdanningene. Regjeringen foreslår å opprette 201 nye rekrutteringsstillinger over Kunnskapsdepartementets budsjettet. Dette bringer aktiviteten opp på 2006-nivå og reverserer hvileskjæret noe. Regjeringen styrker kunnskapsgrunnlaget innen rehabilitering Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre samhandlingen innen rehabilitering og habilitering. Regjeringen lanserer Kompetanseløftet 2015 som skal sikre gode kommunale helsetjenester og gi større faglig bredde i kommunehelsetjenesten. I denne sammenheng skal Helsedirektoratet levere en kunnskapsoversikt over forskning om funksjonstrening og aktivisering av brukere, hvor fysioterapeuter har sentral kompetanse. Regjeringen mener at faglig bredde i kommunehelsetjenesten er vesentlig med den sentrale plassen kommunene har i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Regjeringen understreker at kommunenes lovpålagte oppgaver skal følges opp for å ivareta helheten i tjenesteytingen. Denne oppfølgingen er viktig i arbeidet med å sikre bred kompetanse i kommunene og et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Regjeringen varsler at den om kort tid vil ta stilling til videre oppfølging av direktoratets to utredninger om helsepersonells autorisasjonsordning, deriblant særskilt autorisasjon for manuellterapeuter. Den siste utredningen ble overlevert departementet 1. september, men er unntatt offentlighet. Boks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo | Stensberggt. 27 | Tlf. 22 93 30 50 | Faks 22 56 58 25 | Send e-post Kilde: fysio
|
