![]() |
|
Felles seier
Kilde: folkehjelp Norsk Folkehjelp har vært en av pådriverne for å sette klaseammunisjon på den internasjonale dagsorden. Den brede alliansen mellom regjeringer og de frivillige humanitære organisasjoner har igjen vist sin styrke, slik vi så det i arbeidet med Minekonvensjon i 1997, skriver Raymond Johansen, statssekretær i Utenrikdepartementet. Av Raymond Johansen, statssekretær i Utenriksdepartementet 30. mai 2008 vedtok 107 stater den nye konvensjonen med forbud mot klaseammunisjon. Norsk Folkehjelp har sin del av æren for et strålende resultat. Forbudet har vært en målsetting for regjeringen, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Konvensjonen er den første nedrustningsavtalen på ti år som er fremforhandlet av det internasjonale samfunn. Vi har fått en sterk og omfattende internasjonal avtale som forbyr en hel våpenkategori. Vi har fått sterke forpliktelser om støtte til ofre og internasjonalt samarbeid. Denne avtalen vil bidra til å redde liv i fremtiden. Krig og konflikt rammer alltid sivilbefolkningen hardest. Enkelte våpentyper rammer sivile spesielt hardt, både under og etter en væpnet konflikt. Mer enn 40 år etter at klaseammunisjon ble brukt i Kambodsja, Laos og Vietnam, tar blindgjengere fortsatt liv og lemmer i disse landene. Nyere bruk, på Balkan, i Irak og Afghanistan, og senest i Libanon viser igjen de tragiske konsekvensene slik ammunisjon har for sivilbefolkningen. Dette var bakgrunnen for at Norge for halvannet år siden tok initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Ikke alle trodde vi skulle komme i mål. Etter mitt syn er det særlig tre ting som gjorde at vi lyktes med Oslo-prosessen: For det første et klart fokus på klaseammunisjon som humanitært problem. For det andre partnerskapet med og engasjementet fra stater som selv er rammet av klaseammunisjon. Og sist men ikke minst, partnerskapet og samarbeidet med det sivile samfunn. Konvensjonen om klaseammunisjon ble, i likhet med Minekonvensjonen, drevet frem av et utålmodig sivilsamfunn. Med stort engasjement og stor kompetanse satte de klaseammunisjon på den internasjonale dagsorden. Akkurat som i arbeidet med Minekonvensjonen for ti år siden, har Norsk Folkehjelp vært helt sentrale i arbeidet med å få på plass konvensjonen om klaseammunisjon. Gjennom mange års utrettelig innsats i felten med rydding og hjelp til ofre har Norsk Folkehjelp bygd opp en solid kompetanse. Norsk Folkehjelp kjenner problemene og vet hvilke tiltak som er effektive. Organisasjonen er en betydelig internasjonal humanitær aktør som også spiller en helt sentral rolle i den internasjonale koalisjonen mot klaseammunisjon (CMC). Norsk Folkehjelp har vært en avgjørende bidragsyter til regjeringens arbeid for et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Deres faglige kunnskap og førstehåndserfaringer fra felten har gitt oss den nødvendige tyngden og tryggheten i møte med komplekse og sensitive spørsmål. Norsk Folkehjelp var gjennom arbeidet med M85-rapporten også helt avgjørende i arbeidet med den politiske prosessen. Rapporten dokumenterte at tradisjonelle klasevåpen hadde betydelig større humanitære konsekvenser enn antatt. Konvensjonen om klaseammunisjon markerer avslutningen på en viktig fase av Oslo-prosessen. Neste steg blir å sikre at flest mulig kommer til Oslo for undertegningsseremonien 3. desember. Igjen vil Norsk Folkehjelp og det sivile samfunn for øvrig spille en avgjørende rolle. Deretter kommer den siste og viktigste fasen - implementeringen av konvensjonen. Denne fasen vil ikke lykkes uten partnerskapet med det sivile samfunn. Jeg er stolt over Norsk Folkehjelp og de humanitære organisasjoners innsats og partnerskapet med regjeringen i denne saken. Vi har ulike roller, men med felles mål kan vi sammen oppnå store og viktige resultater. Copyright 2003 Norsk Folkehjelp Kilde: folkehjelp
|